Fra Ven til Skallahamn

Torsdag 7. juni - søndag 10. juni 2018

Ven ble vendepunktet for vår seilferie. 08:50 gled vi ut fra havna på Ven og heiste seil. Værmeldingen hadde meldt frisk bris fra sydøst. Bedre vind kunne vi ikke ønske oss. Med spridd genoa på vår lange teleskopiske bom til babord og storseilet godt ut til styrbord satte vi fart gjennom Øresund. Loggen viste stadig over 7 knops fart. Vi hadde god medstrøm og gps´en oppmuntret oss med 8,5 knop over bunnen. Slik fart opplever vi sjelden med Flora. Kl. 17:45 dabbet vinden av. Motoren måtte hjelpe til de siste milene inn til Grötvik utenfor Halmstad. Denne fine havna benyttet vi oss av to ganger på vår tur langs Kattegat i 2011. Vi fant en ledig plass med grønt merke og dreide av for denne da en mann ropte og vinket oss inn til en langsides bryggeplass innerst i havna. Den grønnmerkede plassen fristet oss mest, men vi fulgte anvisningen. Havneleia ble betalt på kortautomat som i de andre svenske havnene. At toalett og dusj var avstengt overrasket oss.

Neste morgen badet vi utenfor moloen og spiste frokost til gravemaskinstøy før vi satte kurs mot Varberg. Med svak vind rett i mot surret motoren hele dagen. Sol og varme hadde vi fortsatt, men det ble likevel en kontrast til gårsdagens friske medvindsseilas.

I Varbergs havn fant vi plass med grønt merke på moloen, lengst fra byens lyder og ulyder. Nå var det smått med mat så vi trasket av sted i varmen til Varbergs enorme ICA. Der inne gikk vi langt og lenge mellom hyllene for å finne alt vi skulle ha. Vi gikk hver vår vei for å forsøke å finne sursøt saus på glass. Vi fikk tak i hver vår ekspeditør og møttes med våre hjelpere ved den samme hylla. Noen ganger er det enklere med små butikker. Til trøst og glede kjøpte vi en lekker bløtkake med friske bær og frukter.

Neste dag seilte vi med slakke skjøter i lett sydlig bris.

Noen steinkast fra Mönster-Hästholmen som vi besøkte på vei sydover ligger Skallahamn. Vi fant en ledig sxk-bøye, fortøyde til den og lot storseilet falle.

Skallahamn er kjent helt fra middelalderen. Før lå skutene i havna og ventet på god bør. Nå benyttes havna til samme formål av lystseilere.

På 20-tallet ble vika brukt til landsetting av smuglersprit. Da politiet ville stoppe denne virksomheten endte det med skuddveksling mellom smuglere og myndigheter. Smuglerne klarte og stikke av, men rakk ikke å få med bilen sin. Den avslørte identiteten og de ble pågrepet.

Stedets eldste bevarte sjøbod skal være fra 1700-tallet.

Østsiden av Skallahamn med spor av slitere som ryddet stein for å få litt dyrkbar jord.

Utsikt sydover fra Floras bøyeplass. En tysk seilbåt lå utenfor oss med ankermarkering i riggen. Om kvelden rodde vi i havna på speilblankt vann.