Mönster-Hästholmen

Fredag 1. - Lørdag 2. juni 2018

Om morgenen dro vi fra Hyppeln og satte seil for å strekke oss noen mil sydover. Igjen valgte vi å gå vestover ut av skjærgården for å få gode vindforhold. Det hadde blåst godt om natten, men tidlig på dagen var det kun svak vind fra syd-sydøst. Motoren måtte hjelpe seilene for å få framdrift der Flora svinget seg mellom fiskernes mange bøyer. Vinga, der Evert Taube trådte sine barnesko, passerte vi på utsiden (bildet over). 6-7. juli 2006 lå vi tett og inneklemt i Vingas gjestehavn. Utover dagen dreide vinden mot nordvest. Motoren fikk fri og Flora laget stadig større skumstriper over dønningene etter som vinden økte i styrke. Vi ville nødig komme på kant med skipstrafikken. Skipene så ut til å komme på rekke og rad mot Göteborg. Etterhvert la vi merke til at de ikke var i bevegelse. Skipene lå på reden og ventet.

I havneguiden til Kryssarklubben hadde vi sett oss ut en naturhavn sydvest for Kungsbacka. Kartplotteren ble savnet under innseilingen, men vi fant fram mellom skjærene. Da vi var nesten inne i havna mellom Mönster og Hästholmen så vi at det fremdeles var en ledig sxk-bøye der inne. I samme stund kom en 3-etasjers kabinkruser forbi oss for full maskin. Havnebeskrivelsen meldte at "ankarbotten är dårlig". Vi var derfor ikke veldig fristet til å ligge på anker med en noe usikker værmelding. Til vår overraskelse la kabinkruseren som hadde det så travelt ut sitt eget anker. Flora fikk ligge trygt og godt i bøye hele natten og seilerne sov godt.

Vi fant fram årene til Fjæra og rodde rundt for å se nærmere på omgivelsene. Grågjess i store mengder har blitt et vanlig syn i de fleste havner. Mange flere skal de bli.

Allerede i 1726 ble det opprettet losstasjon på Mönster. Det lille loshuset på toppen er godt synlig fra sjøen med sine hvite vegger. Veggene som vender inn mot havnen er rødmalte.

Bebyggelse på Mönster. Mot slutten av 1800-tallet bodde det fire losfamilier på dette stedet.