Søndag på Lindö

Lördag 26. - mandag 28. mai 2018

Flora fortøyd i den nordre av de to SXK-bøyene ved Kalvö etter 15 timers seilas fra Norge.

Før vi reiste hjemmefra fredag klipte vi plenen og vannet den grundig etterpå. Vi tok bussen ut til båthavna. Som ventet ble det trafikkork underveis - Grenlandsbrua er fortsatt stengt på grunn av tunellarbeider i forbindelse med kommende bygging av en ekstra bru innenfor den eksisterende for at E-18 over Brevikstrømmen skal få to kjørefelter i hver retning. Etter proviantering og en god middag i Floras sittebrønn drakk vi kaffe hos Liv og Bjørn på Krabberødstrand. Bjørn som alltid drikker te overrasket stort med å hente fram og helle noen særdeles edle dråper i Tones kopp da også hun valgte å drikke te.

Vi overnattet i Flora. Neste morgen løsnet vi fortøyningene kl 6 og startet ferieturen. På vei ut havna gjorde vi en sørgelig oppdagelse: kartplotteren streiket. Den fant ingen satelitter. Plotteren er av typen Standard Horizon og hadde tjent oss trofast og lytefritt på alle våre seilturer siden Finn-Erik fikk den til 50-års dagen av sin bror i 2009.

Vinden var lett bris fra nord. Sola skinte, ut på formiddagen kom varmen. Vi valgte havseilas godt sør for Færder, mot Havstenssund som ligger på fastlandet i Bohuslän et sted mellom Kosterøyene og Grebbestad. Finn-Eriks gamle, håndholdte Magellan gps-mottaker ble funnet fram da all feilsøking på kartplotteren hadde vist seg resultatløs. Magellanen ble lest av når det kjentes nødvendig. Apparatet viser koordinatene i desimalgrader.

På ettermiddagen dabbet vinden av. De siste tre timene gikk Flora for motor. Det var lørdag kveld og pinseaften. I naturhavna ved Trossö utenfor Havstenssund lå endel båter. Uten særlig håp dro vi langs Kalvön for å se om den innerste av de to SxK-bøyene der likevel skulle være ledig. Det var den! Få minutter senere kom en seilbåt og la seg på svai et stykke bortenfor. Sent men godt spiste vi god og grei frossen-middag fra Findus : Thai-wok varmet i stekepanna.

Søndag morgen overrasket vi oss selv med å bade i sjøen allerede klokka 7. En fin start på dagen. Ved frokosten ble vi enige om bli værende til neste dag og gå turen på Lindön som gjenstod etter fjorårets vandring som gikk til Trossö.

Først noen ord om øya Flora lå ved. Den heter Trossö-Kalvö-Lindö og bestod opprinnelig at 3 atskilte øyer. Gjennom landhevning har de 3 blitt til én sammenhengende øy. Man bruker fortsatt navnene de respektive øyene hadde før de ble sammenhengende. SxKs bøyer ligger mot den midterste, Kalvön. Den nordlige bøya som Flora lå i ligger nær enden av det lange neset på sørsiden av Lindön som treffende nok heter Långenäs. Vi rodde mot neset og løftet Fjæra på land nær opplysningsplakaten på nesets odde.

Oppe på berget nyter Tone utsikten - mellom furutrær.

Vi hadde med oss bøker og strandteppe og fant et fint og flatt berg å ligge og lese på. Men før vi åpnet bøkene ville vi fotografere og orientere oss litt. Ovenfor den flate sørlige enden av neset hvor vi hadde gått i land ruvet et berg. Ved å gå litt att og fram klarte vi å ta oss opp på berget og ble belønnet med utsikt. Men kunne ikke se noen sti. Vi fant ikke engang en måte å komme oss ned på andre siden av berget. Neset som het Långenäs viste seg å være, for å si det med navnet på å seilbåt i Floras hjemmehavn, "Heilt vilt" og et umulig utgangspunkt for vandringer på Lindö.

Oppe på berget fikk Finn-Erik øye på en syklist som han rakk å fotografere.

Flora lå så fint og svaiet utenfor Långenäs. I bakgrunnen mot sørøst øya Killingen.

I en annen retning kom det stolte synet av en seilbåt med fulle seil.

Det nordligste av Kalvön, sett fra berget på Långenäs.

Vel og vakkert kommet ned fra det høye berget lå vi på fint flatt berg nedenfor og leste til det ble tid for lunsj. Etter måltidet rodde vi tilbake til Flora.

For å gå tur på Lindön valgte vi å ro i land på stranda på Kalvön som vi har benyttet tidligere. Vi måtte ro mot vinden. Tidligere har vi vasset ubekymret i land på denne stranda. I år lå de skarpe skjellene til stillehavsøstersen på den fine sandbunnen. Vi trådte med stor forsiktighet. Senere i ferien oppdaget vi at svenskene kaller denne plagsomme invaderende arten for japanskt jätteostron.

På vei til Lindön tok vi en liten stopp i tettbebyggelsen på Kalvön. Gresset lengst til høyre er en del av veien som går fra den ene enden av trippeløya til den andre.

Tone lukter på syrin langs hovedveien.

Vi kikket stadig over på disse løvtrærne mens vi oppholdt oss i Flora. Nå fikk vi anledning til å gå forbi trærne på deres andre side - og se dem med Flora i bakgrunnen.

Vi traff nesten ingen mennesker på Lindön. Kyr av rasen skotsk høylandsfe så vi endel av.

De voksne dyra var lyse, mørke eller svært mørke i huden. De hadde pannelugg og horn som stod ut sideveis.

Kalvene hadde lysebrun og tykk, lodden pels.

På et oppslag på en vegg like ved denne vannposten leste vi blant annet at norske motstandsfolk hadde våpenlager på Lindö under krigen. De "föredrog uselt väder när de smugglade vapen till hjemmefronten". Et severdighetsmerke ledet oss til stedet uten at det stod forklart hva slags severdighet stedet var.

Vi kom oss opp på knausen i bakgrunnen. På den satt vi en lang stund i frisk sommervind og gledet oss over havutsikten over en skummende men ikke helt kald Aass.

I bukta på nordsiden av Lindön.

På kartet som var slått opp en rekke steder på øya var det tegnet inn en sti øst for hovedveien. Vi gjorde en kvalifisert gjetning på at belte klipt gress var stiens begynnelse. Vi tok en liten avstikker ned til sjøen hvor bildet ovenfor ble tatt. En stund var det morsomt å være stifinnere, etterhvert ble det bare vrient og vi valgte å snu. Vi kom sent med godt tilbake til Flora.

Neste morgen seilte vi videre.