Viser på kanalen

Søndag 19. august 2018

Da vi hadde kjørt over grensen til Sverige måtte vi stoppe og vente på linferga som skulle frakte oss over Store Le. På fergeleiet hang en stor plakat som annonserte kanaltur med visesang. Det var Foreningen Norden som sto bak arrangementet. Med på laget hadde de visesangere fra Sverige, Danmark og Norge. Leo Leonhardsen representerte Norge. Søndagen stilte vi opp ved brygga i Bengtsfors for å bli med Storholmen på kanalkrus. MS Storholmen ble bygget i 1896 og trafikerte de første årene i Stockholms skjærgård. Siden 1938 har den seilt på kanalen. Familien Holmedahl eier Storholmen i dag og driver turisttrafikk på kanalen.

Vi ble løftet gjennom to slusekammer for å komme opp i Lelång.

To bruer ble åpnet for å slippe oss gjennom.

Alex Halling som vi hadde sett tidligere på kanalen gikk foran oss den første biten. Storholmen er raskere og passerte lastebåten da vi kom ut av i Lelång.

Visesangerne underholdt mens Storholmen brummet med motorens monotone sang. Leo gjorde furore med Alf Prøysens koleravise. Da en skinndau mann skulle begraves lettet han plutselig på kistelokket og sa: "Je er itte død, nei, je lever ennu". Enka svarte: "du vøl itte skam. Nei, legg deg nå pent nedi kista di nu! Du veit dokter'n hæin skjønne det bære hell du!".

Vi passerte flere små knoller av skogkledte øyer på vår seilas over Lelång.

Små prikker på sjøen ble til kanoer med padlende mennesker når vi kom på kloss hold. Langs bredden stod små telt på gressgrønne sletter.

Ved Gustavsfors gjorde vi vendereis. Det lille tettstedet, som ligger på grensen mellom Dalsland og Värmland, er en turistperle med kaféer, restauranter og vandrerhjem. Her er det sluse som gir farbar vannvei til Årjäng.