Högö

Tirsdag 12. juni - Torsdag 14. juni 2018

Etter gårsdagens kuling var det behagelig med lett nordøstlig bris. Vi seilte nordover i leia med et knippe marieholm ms20-båter foran oss. De gikk for motor, men rullet etterhver ut sine små genoa-seil. Finn-Erik finjusterte Floras seil men avstanden til båtene økte stadig. Det var opplagt at de fortsatt kjørte for motor. Brisen ble lettere og lettere før det stilnet helt av. Motoren måtte i gang. Ved Högö skimtet vi en ledig bøye som fristet oss til en lunsjstopp. Faktisk var det så fint i denne uthavna at vi ble der over natten.

Vi fikk gjort litt huslige sysler som lapping av hullete kapok-pute og pussing av sotet vannkjele. Det ble spist husmann knekkebrød for å spare litt på den siste brødskalken vi hadde liggende i skapet. Tone tok seg en solotur med Fjæra for å utforske holmene i vest.

Etter middag tok vi med oss lesestoff og kaffekanne til Högö. Solen varmet både oss og fjellet vi lå på. Finn-Erik leste i Aleksander Wistings iskalde bok om Otto Svertdup. Tone leste i Reformasjonen av nylig avdøde Frank Aarebrot og en medforfatter.

Med tom kaffekanne og behov for lesepause gikk vi en tur opp på Högö.

Tone sitter på Högö og nyter utsikten mot syd.

Her ute går solen sent ned.

Onsdagen ville vi strekke oss litt lenger. Etter morgenbad og frokost kastet vi loss. Vi gikk gjennom Albrektsunds kanal til Marstrand og fortsatte nordover for seil i sydvestlig vind. Ved Gullholmen la vi til ved den søndre brygga bak en norsk seilbåt med to eldre karer ombord. De hadde seilt fra Väderöarna og var nå på jakt etter en god havn mot nattens varslede kuling. Vi gjorde nødvendige innkjøp av matvarer og nye batterier til Magellanen (gps). Så gikk vi inn ved Ellös og mot Malö Strömmar. Igjen fikk vi ledig bøye å fortøye i. Natten ble urolig med kraftige vindkast. Neste dag seilte vi i liten kuling fra sydvest til Dragsmark. Stedet gir bedre le for vinden enn ved Malö Strömmar og det ville være forholdsvis enkelt å ro i land med syklene. Alle bøyer var ledige. Vi valgte den innerste. Denne kvelden skulle det bli regn så vi nøyde oss med en fottur langs Bohuslänleden. Vi har forsøkt å følge denne stien før, men mistet merkene. Denne gangen klarte vi med et visst besvær å finne fram. Etter noen få kilometer kom vi til en hestegård. Der glapp det. Skilt og stimerker pekte mot et jorde med elektrisk gjerde rundt. Vi snudde og fulgte stien tilbake til klosterruinen ved båthavna.

Etterhvert fikk vi selskap av seilbåter i de andre bøyene. Den ene hadde et dobbelt ankerseil som vi ikke har sett maken til tidligere. Seilet skal forhindre at båten pendler fra side til side når det blåser. Eieren justerte og ekperimenterte mye med seilet. Båten fortsatte å svinge seg. Det var tydelig at ankerseilet ikke levde opp til forventningene.