Hallands Väderö

Mandag 4. juni 2018

Vind og sjø fristet ikke til videre seilas denne dagen. Vi valgte derfor å ta den lokale fergen ut til Hallans Väderö som ligger ca 1,5 nautisk mil nord for Torekov. Den blå og gule fergen Nanny kom til kaien kl. 12:00 for å frakte oss ut. Nanny har en arbeidsom historie bak seg som fiskebåt utenfor Shetlandsøyene. Hun ble bygget i 1919 på "Klippans varv" i Gøteborg. Siden 1975 har hun vært opptatt med Väderö-trafikken.

Hullet i baugen viser at Nanny en gang hadde baugspryd og var rigget for seiling. Hun gynget i bølgene på den korte turen som tar 20 minutter. Vi la til ved kaia i Sandhamn på vestsiden av Hallands Väderö.

Fakta om Hallands Väderö


Ligger i Skåne (til tross for navnet) og Båstad kommune.

Naturreservat siden 1958

Eies av Svenske kyrkan (siden 1753)

Areal: 3,28 km2 (3 x 2,5 km)

Fastboende: 0

Fasiliteter: Kafé, vandrarhem (Skogvaktargården), Fyrplatsen (utleie), museum i losstugan.

Fergeforbindelse: Väderötrafiken (Torekov)

Turveier: Flere merkede stier.

Det er flere fine stier på øya som har sin egen fargemarkering. Vi valgte å følge den rødmerkede stien gjennom løvskogen mot syd. Myggen samlet seg rundt oss med sine lange spisse snabler. Vi fikk fart på skoene og den vakre skogen ble raskt unnagjort. Blodtapet var ubetydelig, men noen kløende kuler fikk vi.

Ved kungseken fikk Oscar II servert lunsj under sine jaktbesøk. Vintereika skal være Sveriges groveste med omkrets på over 5 meter.

Kapellhamn. Her på sysiden av øya spiste vi vår medbragte niste. Fergen skulle ikke hente oss før klokken 15:20 og vi syntes vi hadde svært god tid. Det viste seg at øya hadde mer å by på enn vi var klar over. Rasten kunne nok med fordel vært kortere.

Loshuset ble bygget i 1844 og er øyas eldste hus. Etter flere års påtrykk gikk kirken med på å la lotsstyrelsen anlegge stasjon på øya. Kirken krevde leie på 6 rikdaler og 32 skilling. Huset rommer nå Väderömuseet.

Tone skrev pent i museets gjestebok og foreslo at de kunne henge opp flere fuglekasser for å få flere fugler som kunne spise opp myggen. Høyt oppe på veggen i huset stusset vi over en poetisk bønn til Vårherre om å ordne til flere skipsforlis som kunne bringe kostbare skipslaster til øyboerne.

Beboerne på Torekov hadde rett til å hugge døde trær og grener til brensel. Det viste seg etter hvert at også friske trær ble felt i smug. Kirkerådet bestemte da å få tilsyn med skogen. Mellom 1860 og 1959 bodde det skogvoktere på øya. Etter dette har boligen vært utleid som feriehus. Skogvokterboligen bygges nå om til vandrerhjem.

Vi ble betatt av naturen på Hallands Väderö med sin rike flora. Over 600 plantearter er funnet der ute.

Finn-Erik skuer ut over et teppe med myrull.

Vi kom oss over på den blåmerkede stien som skulle føre oss til fyret på det nordvestre hjørnet av øya.

Fyret ble bygd i 1884 etter at 5 skip forliste under en storm i mai 1882. I 1965 ble fyret avbemannet. Det har nok avverget mange katastrofer der det står helt syd i Kattegat, ytterst på Hallans Väderös nordvestre pynt.

Fyrboligene leies ut av kirken på ukesbasis.

Hallands Väderö ruver ikke høyt over havet. Her skyller høststormenes brenninger over svabergene.

Vi løp den siste biten fra fyret til Sandhavn. Der rakk vi Nanny som kom for å bringe oss og andre besøkende trygt tilbake til Torekov.