Sykkeltur på Ven. Del 2.

Onsdag 6. juni

Etter besøket på Tycho Brahe-muséet syklet vi Vingestigen i retning havet. Vi syklet på våre egne små, sammenleggbare sykler. Finn-Erik har blå sykkel, Tones er rød.

På Ven kan man leie sykkel. Mange gjør det. Da vi så alle de gule utleiesyklene som stod på rekke og rad på utleiestedet ovenfor fergeleiet i Bäckviken tenkte vi at hvis alle de syklene var ute på veien samtidig, da måtte sykkeltrafikken bli stor! Utvalget av sykler er bredt og kvaliteten høy. Til barn kan man leie barnesete, trillevogn eller barnesykkel. De som vil ha sykkel uten gir må velge tandemsykkel. De som vil sykle uten å bruke krefter på pedalene kan leie el-sykkel.

På sykkelkartet over Ven er det tegnet inn en stor øytur som tar ca 90 minutter og en liten øytur som tar ca 50. Ven er 7,5 kvadratkilometer stor. Øya er flat oppå. Bakker finnes bare der veien går ned til en smal stripe med land nedenfor.

Naturstrand omtrent midt på øyas vestside.

Da vi hadde syklet i bue og møtte hovedveien igjen fulgte vi den ned til Bäckviken. Over ser vi noen av båtene som lå i gjestehavna. Bortenfor mot høyre ligger fergeterminalen. Derfra går det ferge til Landskrona. Turen tar 30 min. Ven hører til Landskrona kommune. Om sommeren går også båter fra København og Helsingborg til Ven.

Nedenfor skråningen ved enden av fergeterminalen var det mye folk. Noen spiste kuleis på vaffelkjeks. De fleste stod i kø utenfor en stor iskremkiosk. Iskremen produseres lokalt på Hven glassfabrik og skal være fløteis av beste kvalitet.

Fra Bäckviken trillet vi syklene den bratte veien opp Backafall og fortsatte Landsvägen til den lille dagligvarebutikken Möllebacken livs. Butikken stengte tidligere enn vanlig fordi det var 6. juni, Sveriges nasjonaldag. Vi syklet tilbake til Flora med varene. Da vi kom til havna oppdaget vi at en diger motorbåt hadde klart å legge til i det korte rommet mellom Flora og den tverrgående brygga bak. Utsikten til middelalderkirken ovenfor hadde nykommeren tatt. Akterenden lå mot Floras akterende. Om bord i båten var er hyggelig svensk pensjonistpar og en liten hund. Mannen ba om unnskyldning for at de hadde lagt seg så tett innpå. Det var bare det at de alltid brukte å ligge på just denne plassen når de var på Ven. Båten var deres "sommarstuga". Nå skulle de være på Ven en og en halv uke. Vi stuet varene på plass og tok en kopp te før vi satte oss på sykkelsetet igjen.

Vi syklet på smal grusvei langs øyas nordside. Til begge sider vokste trær og kratt. Av og til fikk vi et gløtt av havet på den ene siden eller åkrene på den andre. Så kom vi til veikryss og veideler. Det gikk nedover og vi var i Norreborg. Bildet ovenfor er tatt i gjestehavna. Landet i bakgrunnen er Sverige. Norreborg var i sin tid utskipingshavn for teglstein som ble produsert på teglverk i området. Mesteparten av teglsteinen gikk til København. Havna eies og drives i dag av en båtforening. Det var pent og ordentlig overalt, omgivelsene var landlige.

En fin og innbydende badestrand lå rett ved båthavna i Norreborg.

Da vi hadde syklet videre et kvarters tid fikk vi se et DFDS-skip ute i Øresund.

Havnevakten på Kyrkbacken fortalte oss at DFDS-båtene mellom Oslo og København passerer Ven på østsiden den ene veien og går på vestsiden den andre.

På andre siden av stedet hvor vi stoppet for å se på DFDS-skipet hadde vi en grå mur med roser bak. Ikke noe spesielt med det. Men rundt neste sving, der fikk vi se noe uventet. Du store alpakka..!

Innenfor et gjerde gikk noen morsomme dyr med lang, kraftig hals. Alpakkaer! Dyra var klipt nylig. Litt ull stod igjen til pynt på hodet og rundt beina.

Eieren av dyra, en kjekk dame som snakket skånedialekt, kom og pratet med oss. Alpakka hører hjemme i Andelsfjellene i Sør-Amerika. Hun hadde også sørafrikanske geiter med store, hengende ører som gikk og beitet høyt oppe i backafallet for å holde vegetasjonen nede.

Vi syklet nå på en sti som gikk nær sjøen. En seilbåt passerer der ute.

En meget kort strekning var stien asfaltert. Antagelig av sikkerhetsgrunner. Et fareskilt opplyste om en bakke med 25 % helning og oppfordring om å trille sykkelen.

Noen minutter senere stoppet vi litt ved denne beskjedne bygningen for å se på en annen båt som passerte lengre ut og gikk i motsatt retning.

Dagen før hadde vi seilt og gått forbi Vens Vestre fyr som står ute i en åker. Nå syklet vi forbi Hakens fyr som står inne i fyrmesterboligens hage. Fyret befinner seg på Vens østlige odde. Hakens fyr ble avbemannet på 1960-tallet.

I denne lille røde stua selges alpakkagarn av ull fra alpakkaene på Ven. Huset får representere alle vi syklet forbi som selger noe som lages på Ven.

Vi avsluttet sykkelturen med en sen middag på Turistgården på Ven. Et ærverdig gammelt turisthotell i en stor hage. Fra menyen valgte vi av nysgjerrighet Wallenbergare. Hvilken smakløs skuffelse! På nettet har vi etterpå lest at "en klassisk svensk Wallenberger blir laget av finmalt kalvefarse" og serveres med potetmos, grønne erter og tyttebær. Noen grønne erter lå spredt utover tallerkenen. Da vi ble spurt om maten smakte beklaget vi å måtte si at vi ikke syntes noe særlig om den. Vi hadde sett at den berømte lokalproduserte iskremen fra Glassfabriken stod på dessertmenyen og vi hadde tenkt å avslutte måltidet med den. Da ingen kom bort til bordet vårt betalte vi tilslutt i baren og gikk. Tilbake i båthavna lagde vi kaffe og drakk kaffe med et lite glass ved siden av på en benk på brygga mens sola gikk ned over Sjælland.

Dagen endte godt. Da vi var innom båten med varene fra butikken tidligere på dagen oppdaget Finn-Erik at halegattet (et beslag skudd fast i kanten av dekket som fortøyningstauet går gjennom) var borte. Leting var resultatløs. Nå på kvelden satt Tone på fordekket for å ordne med et eller annet da hun plutselig fikk se at halegattet som vi regnet med var gått på sjøen lå tett inntil endekveilen på det kraftige, svarte fortøyningstauet med strekk som vi brukte i denne havna. Stor overraskelse, stor glede. Mens Tone kokte kaffe fant Finn-Erik fram nye skruer og fikk skrudd halegattet godt fast. Vi har senere tenkt at halegattet kan ha løsnet da den store motorbåten kom og kilte seg inn bak Flora. Manøvrene kan ha gitt voldsomme rykk i Floras tau. Halegattet var iallfall ikke godt nok festet.