Falkenberg og Torekov

Lørdag 2. - tirsdag 5. juni 2018

Flora med Fjæra på grønnmerket plass i båthavna i Torekov. I havner som benytter dette systemet er det et merke på bryggekanten som den som fast disponerer båtplassen skal vende fra rødt (opptatt) til grønt (ledig) når båten forlater plassen sin for mer enn en dagstur slik at gjestende båter kan låne plassen. De andre seilbåtene på bildet er Torekov-båter.

Natta var fin og stille i naturhavna ved Hästholmen. Om morgenen skinte sola rett inn i Floras cockpit og innbød til bading før frokost. Vi var nå i den nordlige delen av Hallands län og håpet å legge så mye som mulig av länet bak oss før vi tok nattehavn. Flora seilte forbi den vakre, flate og langstrakte Malön som har en viss likhet med Jomfruland. Lenger ut passerte vi Nidingen fyr og forlot dermed værsonen Nidingen - Måseskär i den svenske sjøværmeldingen. Halland har ikke skjærgård og avfeies av mange kystseilere som kjedelig. Det var få båter å se. Vi seilte i lett vestlig bris langt utenfor land. Enda lenger ut gikk en annen seilbåt som i timesvis holdt følge med oss. Plutselig oppdaget vi at den var kommet et godt stykke foran oss. Da skjønte vi at mannskapet hadde mistet tålmodigheten med den avtagende vinden og startet motoren. Fornøyd med at vi holdt ut lengst startet vi vår motor. Litt usportslig men fornuftig med tanke på å ikke komme altfor for sent i havn.

Flora fant havn i Falkenberg. Tettstedet ligger ved elva Ätran. Ved elvas utløp ligger småbåthavna Lövstadviken som sees såvidt til høyre for den mest ruvende vindmølla på bildet. Det var mye molo vi skulle mellom for å komme dit.

Lövstaviken småbåthavn. Da vi nærmet oss den røde staken midt på bildet så vi åpningen i havnas molo. Vel innenfor speidet vi etter båtplasser med grønt merke. Da vi fant en og skulle til å legge til hørte vi fra en seilbåt en mann som entusiastisk ropte : "Porsgrunn! Norge! Telemarks kanal!" Han la også merke til at båten vår er svenskbygd. Mannen visste om en fin plass og pekte med armen. "Vid husvagnarna, rätt under kranen där borta. Där skall ni ligga!" Kranen var den blå krana til høyre på bildet. Tone så dit og lurte i sitt stille sinn på om det var så kjekt å ligge under ei stor kran. Heldigvis viste det seg at den stod godt inne på land.

Flora ligger godt fortøyd sidelengs ved brygga til venstre. Til ære for fotografen sitter Tone i Fjæra som er løftet på land. Helt til venstre står rekken med bobiler. Vi så flere steder at gjestehavner hadde plasser for bobiler. En av bobilene tilhørte et norsk par fra Ørje. Endelig kom det noen nordmenn! sa mannen da han fikk se oss.

De svenske bobilistene i rekka var også trivelige. I oversikten over svenske gjestehavner var det under Lövstaviken krysset av for 'livsmedel'. Vi kunne ikke se noen butikk og spurte et par som satt utenfor den nærmeste bobilen om de visste hvor det var "affär". Det var nok et stykke dit, mente hun. Mannen søkte på sin smarttelefon og fant ut at avstanden var 2 km. Damen lurte på om det var noe spesielt vi skulle ha tak i. Batterier, svarte vi. AA-batterier til det enkle, håndholdte navigeringsutstyret vårt. Den greie damen gikk inn og hentet en pakke med gule AA-batterier fra Biltema som hun tilbød oss. Vi svarte at vi ville ta imot tilbudet hvis vi ikke klarte å få kjøpt batterier.

Like etter at vi hadde fortøyd så vi en gruppe syklister med mat og vin i sykkelkurven slå seg ned ved et et bord ved enden av rekken med sjøbuer. Våre små foldesykler ble hentet fram og foldet ut. Glade for å slippe å gå til butikken tråkket vi mot Falkenberg sentrum. Falkenberg var en ypperlig sykkelby. Stedet hadde en god del gammel, sjarmerende bebyggelse. Da vi kom seilende så vi en stor sandstrand sør for byen. Hvis vi kommer til Falkenberg en annen gang må vi bruke en hel dag på sykkelturisme. Da vi fikk øye på en ung mann med handlepose spurte vi ham hvor han hadde kjøpt varene. Han tok oss med rundt et gatehjørne, pekte nedover en bred gate og sa at ICA Kvantum-butikken lå omtrent 700 m unna. Vi fant fram. Mens Tone passet syklene gikk Finn-Erik inn i den digre butikken. Etter mye vandring hyllelangs fikk han hjelp til å finne batterier.

Med batterier i sekken dro vi tilbake til bykjernen, låste syklene og fant et sted å spise sen middag. En enkel pizzeria hvor kundene stort sett kjøpte hentepizza. Vi bestilte marin pizza. En tynn bunn med noen spredte små biter fisk og skalldyr. Forsøket på å bestille alkoholfritt øl førte ikke fram. Vi bad om svensk øl og fikk øyeblikkelig hver vår flaske Falcon som produseres i Falkenberg og smakte kjølig godt. Bryggeriet er dessverre kjøpt opp av danske Carlsberg.

På tilbakeveien syklet vi den fine gamle brua over elva og svingte innom byens andre havn med gjesteplasser. Også denne var eid av en båtforening. Bryggene lå nedover elvebredden, på motsatt side lå triste industribygg. Godt vi hadde valgt Lövstaviken istedet.

Tilbake i båthavna hadde vi en lang og hyggelig båtprat med 4 svenske bobilfolk som hadde vært seilere. To av dem var fra Borås.

Neste morgen dro vi ut i Kattegat igjen i deilig sommervær. Vinden var flau de første to timene. Så ble det mer kraft i vestavinden, vi kunne slå av motoren og la seilene overta. Med autopiloten ved roret kunne begge lese bøker til det ble tid for lunsj. Senere ble det mer vind, bølger, bølgesprut og krengning. Landet inne i Laholmsbukta lå i dis. Finn-Erik hadde satt waypoint på gps-navigatoren nær målet og jublet hver gang avstanden minket med 1 nautisk mil. Den siste mila tilbakela Flora i over 5 knops fart. Da var vi ferdige med Halland og kommet over i Skåne.

På sandstranda i vika utenfor Torekov var det mange som badet. I havna valgte vi å legge Flora sidelengs til en lav flytebrygge. En dansk seiler kom og hjalp til. Mens vi holdt på å legge til ble Flora plutselig dratt ut fra brygga. Finn-Erik fant ut at årsaken måtte være strøm laget av propellen på ferga som hadde lagt til like bortenfor og hvor folk nå strømmet i land.

Etter en liten tur i byen var det tid for middag med fersk mat fra butikken i Torekov. Værmeldingen fikk oss til å forstå hvorfor den danske seilbåten hadde forlatt flytebrygga og lagt seg i den indre havna istedet. Hvor vi lå ville vi få sidevind og bølger. Vi satte oss i jolla og rodde langs båtplassene ved moloen til vi fant en fin, ledig plass med grønt merke. Dit flyttet vi Flora. Artikkelen begynner med et bilde av Flora ved moloen. Derfra var det langt å gå til servicebygget. Vi tok likegodt jolla og rodde tvers over havna. Finn-Erik klatret opp en bryggeleider, fant betalingsautomaten og betalte havneavgiften.

Utpå kvelden kom en havnevakt bort til Flora og ville ha oss til å flytte til den indre havna. Begrunnelsen var at der var det god plass og kort vei til havnefasiliteter og det byen hadde å by på. Vi syntes vårt eget beste var å bli liggende side om side med andre seilbåter der ute, langt fra puber, biler og biltrafikk. På bildet over står Tone og ser utover den indre havna.

Værmeldingen for neste dag syntes vi var for tøff til å seile videre sørover. Vi valgte å la Flora bli liggende i Torekov og reise med ferga over til Hallands väderö. Etter frokost gikk vi til huset med gult tak midt på bildet og kjøpte fergebilletter.

Båten i bakgrunnen midt i bildet over reiste vi med til Hallands Väderö. Den har bare dekksplasser. Båten ved siden av med høyt skrog og vinduer har vi inntrykk av for det meste ligger til kai.

I havna så vi en engelsk seilbåt som het Topaz. Den lå noen plasser bortenfor Flora. På bildene er den i ferd med å dra. Båten var juvel bare i navnet. Ombord var to eldre karer. Den ene kom bort til oss om kvelden og fortalte at de tenkte å seile til Oslo senere i sommer. På spørsmål om havner der nevnte Tone KNS-havna på Bygdøy, også kjent som Dronningen. Da engelskmannen spurte om det fantes en oversikt over gjestehavner i Norge tilsvarende den svenske Gästhamnsguiden ble Tone svar skyldig.

På vei til ferga til Halland Väderö la vi veien om Sankt Toras sten. Det gule huset i bakgrunnen er loshytta ved havnen. Sagnet forteller at Tora fløt i land ved denne stenen. En blind mann som tok i liket skal ha fått synet igjen da han gned seg i øynene etterpå. Skarer av pilegrimer valfartet til Torekov for å få helse og frelse ved Toras hjelp.