Dalslands kanal

Fredag 17. - mandag 20. august 2018

Vi lot Flora ligge i fortøyningene på Stathelle og kjørte bilen til Dalsland i Sverige. Der hadde vi funnet oss et hotel på booking.no. Da vi kom frem til Kanalvillan i Dals Långed viste det seg å være et vandrerhjem. Vi ble spurt av innehaveren om vi hadde tatt med sengkläder. Sengetøy kunne heldigvis leies på huset. Tannglass tjuvlånte vi i frokostsalen, badehåndkle hadde vi heldigvis med oss i bilen. Det var ikke akkurat slik vi hadde tenkt oss, men neste dag så alt lysere ut med solen skinnende i den grønne hagen og god frokost i magen. Mellom parkeringsplass og bolig gikk vi over sluseporten som vises på bildet over.

Kanalvillaens hage lå vakkert til langs kanal og innsjø. De kjempestore kanoene på bildet lå ved vannkanten. De rommer en hel skoleklasse med padlere. Kanoer i normale størrelser kunne leies både fra Kanalhuset og flere andre steder langs vannveien.

Upperudsälven henter vannet sitt fra store sjøer i nordvestre Dalsland, sydvestre Värmland og sjøer som stikker inn over den norske grensen. Elveløpet danner flere langsmale sjøer før det renner ut i Vänern. Vannveiene var viktige for frakting av trevirke, jernmalm og foredlede produkter. Under 1700-1800 tallet ble det flere ganger satt fram forslag om kanalisering, men uenighet om veivalget gjorde at det først i 1863 ble gitt klarsignal til bygging. Man beregnet 8 år på arbeidet, men kanalen ble innviet allerede i september 1868.

Kanalsystemet består av 31 slusekammer fordelt på 17 stasjoner. Det er 250 km langt hvorav 12 km er utgravd. Slusene har et løft på 66m over Vänerns 44m. Store Le ligger 110m over havet.

Under vårt opphold konsentrerte vi oss om Dalsland, vannveien mellom Vänern og Gustavsfors.

Ved Tisselskog er det et større område med hellerisninger. Bildet over viser båt med voltør. På informasjonstavlene sto det at de rissede symbolene var like opplagte for bronsealderens mennesker som skiltsymboler er for oss i dag.

Ved Håverud ligger den berømte akvedukten hvor båtene seiler over den strie elven. Over vannveien krysser jernbane og bilvei. Den solrike tørre sommeren hadde sørget for å tørrlegge elveløpet da vi var der. Akvedukten er 32,5 meter lang, laget av stålplater som er satt sammen med 33000 nagler. M/S Dalslandia ble bygget i 1973 for å trafikkere Dalslands Kanal.

Nils Ericson hadde et langt og merittert liv bak seg med ledelse av flere store kanalprosjekter. Da han fikk oppgaven med Dalslands Kanal tok han med seg sønnen Werner Ericson til å lede arbeidet.

Håverud er kjent for sitt komplekse knutepunkt med jernbane, bilvei, vannvei og elveløp. Ved slusen ligger på den ene siden vandrerhjem og kanalmuseum, på den andre siden Dalsland Center med kafé og restaurant. Vi spiste middag på Håveruds Brasseri. Den besto av diverse røkte fiskearter fra Håveruds eget røkeri.

I Håverud besøkte vi Kanalmuseet som drives som et hembygdsmuseum. Museet har fine oppstillinger som viser dagliglivet rundt elvene, sjøene og Dalslands Kanal.

I kanalmuseet spiste vi iskrem med kaffe til. Vi hadde en lengre prat med museumsvakten som egentlig var museets vaktmester. Han fortalte at vi dessverre var litt sent ute for å se Alex Halling. Tidligere på dagen hadde båten, en godt restaurert lastebåt, passert i slusene. Det var første gang museumsvakten hadde sett den på riktig. Han låste oss så inn på styrerommet til det gamle bruket og viste oss bilde av mannen som hadde gitt båten navn. Båten har ingen relasjon til norske hallingkast, men er oppkalt etter brukets grunnlegger Alexander Theodor Halling. Alex Halling ble bygget i Motala i 1902 for å frakte papir-produkter fra bruket ved Håverud.

Da vi spaserte opp langs slusene og akvedukten fikk vi øye på Alex Halling der den lå ved ventebrygga, sa dunk dunk og sendte røykringer til værs.

Vi skulle komme til å se Alex Halling flere ganger under vårt opphold. Her er den ved Dals Långed.

Fra Bengtsfors syklet vi et stykke nordover på vestsiden av Lelång. Disse hyttene er husbåter som kan leies. Det er festet en landstedsbåt med påhengsmotor til hver husbåt slik at de kan fraktes til idyllene langs innsjøen.

I en liten havn på vestsiden av Lelång lå flere gamle kanalbåter fortøyd. Kanskje finner disse båtene noen entusiaster som vil pusse og kjæle med dem så de blir like flotte som Alex Halling.

I Bengtsfors ligger en liten, spesiell park (miljörum) ned mot vannet. På plakater i parken kunne vi lese om et omfattende miljøprosjekt. I 1895 kom jernbanen til stedet og med den kom industrien. EKA (ElektroKemiska Aktiebolaget) produserte klorgass og natriumhydroksid ved hjelp av en elektrokjemisk prosess. Etter at produksjonen var lagt ned lå det store mengder kvikksølv og dioksiner i grunnen. I 2006 begynte man å rense og stabilisere giften. På et nes ikke langt fra vårt bosted i Dals Långed ligger et hotel som var vårt førstevalg men dessverre var fullbooket. Stedet heter Baldersnäs og har en omfattende hage og parkanlegg. Dette var Johan Rudolf Liljeqvists bolig. Han var grunnleggeren av EKA. Daglig reiste han med jernbanen fram og tilbake til EKA i Bengtsfors. Etter Alfred Nobels død i 1896 var Liljeqvist en av to som fikk det ærefulle oppdraget å ivareta Nobels testamente. Liljeqvist fikk stor betydning for utformingen av nobelpristildelingene.