Trossö-Kalvö-Lindö naturreservat

Søndag 18. - mandag 19.juni 2017

I fin vestavind og rolig sjø seilte vi med bare genoa ut fra halvøya Veddö. Dagens etappe fikk en behagelig start. Vi hadde ikke forestilt oss annet enn at det skulle bli grei søndagsseilas videre nordover. Slik gikk det ikke. På det åpnet strekket vest for Grebbestad var sjøen urolig og vinden spak. Flora humpet og gynget i bølgene. De store seilbåtene vi traff humpet og gynget sterkt de også. Sjøområdet kalles Gula humpen, på land heter det Tjurpannan. Området er fryktet i dårlig vær. Mange båter har forlist her og det ble flere ganger lagt fram plan for bygging av kanal. Flora har gått over Gula humpen noen ganger i årenes løp, men sterk humping der og rolig sjø i omliggende farvann var en ny opplevelse.

Vi seilte forbi Havstenssund og kastet anker utenfor Kalvön. Etter lunsj rodde vi i land i nærmeste bukt med sandstrand og la Fjæra i gresset.

Øyene Lindö, Kalvö og Trossö var opprinnelig tre øyer som gjennom landhevning har blitt til én. Fra nordenden av Lindö til den sørøstlige enden av Trossö går en vei som stort sett består av gressdekke. Veien er en utmerket turvei.

Veien er formelt klassifisert som fylkesvei med nummer O 1188. Byggingen av veien var nødsarbeid i de harde 30-åra. Øya er naturreservat og naturligvis bilfri.

Tone på vei ut av et område hvor kyr går på beite.

På Trossö går veien langs en fotballbane.

Vi har kommet til veis ende. På andre siden ser vi Havstenssund. Til høyre ligger to fiskebåter.

Litt mer av Havstenssund. Det er nesten ingen båter å se i gjestehavna. Det gule huset midt i bildet er båtbutikken. Den hvite bygningen til høyre er fisk- og skalldyrbutikk.

Turen gikk tilbake til Fjæra hvor vi satte oss i gresset. I et nett i skyggen bak jolla lå glass og kald drikke som Finn-Erik hadde vært så lur å ta med.

Kalvön ble vår siste havn i Sverige. Neste dag seilte vi, med og uten rev i storseilet, til Utgårdskilen på Hvaler.