Lunsjstopp ved Veddö

Torsdag 1. juni 2017

Flora seilte fra Havstenssund om morgenen. Det var en fin dag for å seile nedover Bohuslänskysten. Himmelen var skyfri, en laber bris blåste fra sydvest. I det værutsatte området som på folkemunne har fått det skrekkinngytende oppnavnet Gula Humpen var bølgene små og knapt merkbare. Dagen før hadde vi seilt 9 timer i strekk. I dag syntes vi at vi fortjente en lunsjstopp. Naturhavna på østsiden av Otterön var en av mulighetene. Fint sted, bare det at der hadde Flora vært noen ganger før. Hvis vi seilte litt lenger og gikk østsiden av Musön kunne vi ta lunsjen i Veddökilen, en ny og ukjent havn for oss. Midt i kilen har SxK lagt ut en fortøyningsbøye som var ledig da Flora kom inn.

Etter en behagelig lunsj i sittebrønnen tok vi plass i jolla og rodde kilen rundt. Veddö er en halvøy. Den nordlige odden av øya heter Skutebacken. Innseilingen skjer med Skutebacken til styrbord og en annen knaus ganske nær på babord side. Veddökilen er fra naturens side ganske innelukket og værbeskyttet. Den har mange bryggeanlegg, sommer- og sjøhus. På ei brygge rett bak Tone så vi en eldre mann med to hunder. Da vi nærmet oss kastet han et orangefarget objekt ut i sjøen som den ene hunden om og om igjen straks hoppet uti og hentet.

Flora sett mot den sørøstlige delen av Veddökilen.

Senere på dagen reiste vi videre nedover "Bästkusten" (kjælenavn for svenske Vestkysten som vi har støtt på i turistreklamer). Her går Flora gjennom Hamburgsund.

Vi tok nattehavn mellom norske og svenske seilbåter ved Dannemark-Ulön.

Som allerede nevnt satt vi om formiddagen ved Veddö i jolla og så en hund som apporterte. På kvelden ved Dannemark-Ulön var det terner som underholdt oss. Først så vi to terner som skrek og var sinte og prøvde å skremme og jage en måke. Like etter at vi hadde tatt inn flagget oppdaget vi en terne som hadde satt seg bakpå jolla. Den satt der så stille og fredelig.

Et par ganger flyttet terna litt på føttene, strakte på vingene og gjorde et lite hopp. Tone undret seg på om den kunne være skadet og ikke klarte å lette. Men plutselig kom den seg opp og fløy elegant i retning berget hvor de andre ternene hadde holdt leven tidligere på kvelden.