Väderöarna

Onsdag 14. - torsdag 15. juni 2017

Etter forsterkning av matbeholdningen og fylling av diesel i Bovallstrand seilte vi nordover til Dannemark-Ulön. Der hektet vi oss i en SxK-bøye og hadde en bedre lunsj med ferskt brød og stort utvalg av pålegg. Pent og rolig vær med lett bris fra sydvest passet fint for et besøk på Väderöarna. Midt i juni og midt i uka burde det være rikelig plass i havna, tenkte Finn-Erik. Tone tenkte noe annet. Hun fikk rett.

Fra å seile mellom tomme havner til å komme ut til øyene ytterst mot Skagerak ble litt av en overgang. Det lå mange båter i havna. Vi hadde studert kart og havneinformasjon på forhånd og kunne se da vi nærmet oss at den innerste enden av brygga var ledig. Kartet indikerte 1,5 meters dybde. Ideelt for Flora, men for grunt for de større seilbåtene som lå i havna. Vi kom oss inn og fikk god hjelp av to norske seilere til fortøyningen. For en natt i gjestehavna betalte vi 350 kr. I havna lå det båter fra 18 til 64 fot. Alle betalte det samme. På brygga stod det riktignok at prisen var 250 kr., men sommersesongen var allerede i gang med påslag på prisen. Dusj betalte vi ekstra for. Vannet blir dyrt med eget avsaltingsanlegg på øya.

Båten "Vilma" til høyre i bilder hører til på Storö. Hun tar med seg folk på makrellfiske.

Väderöarna er en øygruppe som ligger lengst ut mot Skagerrak 13 km vest for Fjällbacka. På Storön er det gjestgiveri som holder åpent året rundt. Gjestgiveriet er omfattende med overnattingsmuligheter, restaurant, bar, badestamp, badstue og konferanserom.

På kompassberget er det risset inn to kompassroser og et monogram med initialer. Ved beregning av misvisning har man funnet ut at den største kompassrosen kan dateres til omkring år 1550 og den minste til 1580. På grunn av forflyttning av den magnetiske nordpolen ble det laget en ny rose da den gamles feil var blitt i største laget. Det er muligens loser som har risset inn kompassrosene for å kunne peile retningen til aktuelle skip.

Storö har sin eget innsjø, Näckhöljen.

Vi fulgte en merket sti som ledet oss mot flere severdigheter. Grottan er ingen hule i fjellet, men en fordypning hvor trærne har funnet le for været. Grenene har foldet seg ut over fordypningen og gir fornemmelse av en grotte på undersiden.

Øst for Storö ligger Strömsund med fortøyningsbrygger langs Stora Hejen. Grunnsund er uthavn uten havneavgift. Heien skal ha fått sin navn etter en norsk los som het Willumhey. Linnés medhjelper Pehr Kalm var der i 1742 og fant en inskripsjon innhugget i fjellet: "Willumhey ër mitt namn, kom til mig, så skal du få god hamn".

Slike stimerker viser vei over øya. I bakgrunn skimtes Lotsutkikken.

Kyrkjan er en haug med stein ved Strömsund. Steinen med rissninger var en enkel altertavle. Nedenfor ble døde sjøfolk gravlagt.

Losutkikken ble bygget i 1930, men det var fyr og loshavn på Väderöarna fra 1750 til 1967. I 2006 ble det bestemt å rive Lotsutkikken. Forening "Väderöarnas Lotsutkik" ble da etablert og Lotsutkikken slapp med skrekken.

Solnedgangen i havet må oppleves, men solnedganger er jo fine andre steder også.

Utsikt over havna fra Lotsutkikken.

Etter frokst rodde vi i havnebassenget.

Innløpet til gjestehavna.