Ved Ängholmen i Gåsøskjærgården

Fredag 9. juni - søndag 11. juni 2017

Etter innkjøp av mat og drikke i Lysekil satte vi kursen sydvestover. Etter litt over en halvtimes reise for motor i svak vind lå Flora pent fortøyd ved Ängholmen i øyområdet som omtales som Gåsöskärgården.

Ängholmen ligger på nordsiden av den store øya i skjærgården. Øya består av 3 deler. Fra vest mot øst heter de Tjällsö, Storö og Gåsö. Omtrent en nautisk mil syd for Gåsö ligger byen Grundsund.

Noen eng så vi ikke på Ängholmen. Lav og mose vokste på granitten. Fra Flora frydet vi oss over synet av en rekke med lilla strandblomster i en skorte. Til høyre på bildet ses en fortøyningsbolt. Det finnes fortøyningsbolter for fritidsbåter på ikke så få av de andre holmene i Gåsöskjærgården. I den ikke særlig oversiktlige oversikten over Vestkystens naturhavner fant vi noen som vi vil nevne fordi de har fått litt artige navn: Pittleholmen, Barlind, Skarvesäter, Porsholmen.

Tone leser lokalavisa Bohusläningen. Den gis ut i Uddevalla. Vi likte avisa, men syntes den inneholdt i meste laget med stoff fra nevnte by. Folk fra Skien ville kanskje sett det som et pluss? Uddevalla er vennskapsby med Skien, fotballaget deres heter Oddevold.

Utpå kvelden kom vinden vi gjerne skulle hatt i seilene på overfarten til Ängholmen. Nattevinden ved holmen ble i sterkeste laget.

Neste dag blåste det fortsatt ganske friskt. Vi valgte å bli værende hvor vi lå. Med kraftige åretak rodde vi til land for å vandre og se oss om på den store øya vi lå ved.

Finn-Erik står nordvest på Gåsö og ser over til Lysekil. Vi fant ingen sti til varden og strevde med å finne vår egen vei utenom kløfter, vann og vegetasjon.

Fra omtrent samme sted på Gåsö men til en annen kant. Vi ser østover, mot den nordøstlige delen av Gåsö.

Denne grønne sletta er eidet mellom Gåsö og Storö sett fra Gåsö. Senere fant vi ut at gangbrua ute på sletta er en del av Gåsöstien som går over store deler av Gåsö og Storö. Nå satte vi oss i jolla som lå like bortenfor der fotografen står og tok årene fatt.

Vi gikk i land like bortenfor den andre enden av den grønne sletta. Hadde vi gått i støvler ville vi fulgt stien over den søkkvåte sletta og videre innover Gåsö. Vi vandret endel i fri natur på Storö før vi så noe som vi skjønte var en merket sti. Merkingen var hvite piler malt på berget.

Vi fulgte de hvite pilene over Storö så langt de gikk og fortsatte videre for å se det andre stedet i Gåsöskjærgården hvor SxK har lagt ut bøyer.

De tre blå fortøyningsbøyene ligger i pen diagonal i forgrunnen av bildet og venter på båter. Bøyene ligger ved Usholmen.

Fra en knaus like i nærheten hadde vi fin havutsikt.

På tilbakeveien fikk vi denne fine utsikten over Storö.

Tone går langs noen riktig store steinblokker.

På Storö så vi bare ett hus. Det var gulmalt og ligger ved ei vik som heter Vrakvik.

•  
• Det er Gåsö som har hus og bosettinger tegnet inn på kartet. Det var Gåsö som hadde sillperiode, sjøfart, skole, skipperhus, pensjonat, badehus og anløp av dampbåten som gikk mellom Oslo og Göteborg. Carl Grimberg, i Norge kjent og husket for sitt store verk Menneskenes liv og historie, leide i mange somre hus på Gåsö. Der skrev han på historieverket han er mest kjent for i Sverige: Svenska folkets underbara öden.
•  

Bildet skulle gi et visst inntrykk av av turterrenget på Storö.