På innsiden og toppen av Fläskön

Torsdag 15. juni 2017

Tidlig på dagen kom vi fra Väderöarna og seilte inn sundet på bildet ovenfor. Mellom øya som Finn-Erik står på, Fläskön, og øya som vi ser snippen av øverst til venstre, Gluppö, er det en fin naturhavn. Vi fortøyde Flora i bøye i sundet. Havna kalles Gluppö. Tidligere har vi vandret rundt på fjellet på Gluppö og ligget på øyas hvite sandstrand. I år fant vi ut at vi ville gjøre oss kjent med Fläskön ved å ro rundt øya.

Fläskön er ei lang øy. Flora kom seilende inn fra nord. Vi rodde Fjæra gjennom åpningen i syd. Der er det langt smalere. Ved enden av Gluppö hvor kajakkpadlere bruker å slå seg ned er det langgrunt, holmene Store og Lilla Kussmulan tar endel plass, men vi har sett store båter komme fint gjennom langs Fläskön.

Når Flora ligger fortøyd ved Gluppö ser vi alltid et gult hus med hvite vinduer stikke opp av Fläskön der hvor øya er lav og frodig. I år stakk også en mast opp. Da vi hadde rundet sørsiden av Fläskön med Fjæra fikk vi etterhvert hele dette gule huset på styrbord side. Vi oppdaget at huset hadde to etasjer og var en del av et herskapelig hele. Eiendommen lå ikke på Fläskön, den ligger på naboøya Florön.

Endel åretak senere fikk vi naboøya Dyngön på styrbord side. Det lille, røde huset på toppen av berget er ei loshytte. At losen der oppe hadde ypperlig utkikk har vi aldri tvilt på. Loshytta er et flott landemerke for oss og andre sjøfarende. Under seiling har vi alltid sett hytta tronende i ensom majestet på et stort, nakent berg.

Da vi hadde rodd en stund til fikk vi øye på en liten sandstrand på Fläskön. Vi bestemte oss straks for å gå i land.

Å vasse i land på fin strand og løfte opp Fjæra var lett som en lek. Bak stranda var berget høyt og bratt. Å gå rett opp var umulig, i en kløft hadde trær og busker tatt all plass. Ved å bruke øynene godt og snu der det ble for bratt kom vi oss greit opp på platået. Vi hadde det langt vanskeligere da vi lå ved Malö Strömmar og skulle opp på Stora Björnholmen.

Ovenpå fikk vi fint utsyn mot de staselige husene vi hadde rodd forbi på Florön. Husene skriver seg fra sildeperioden i Bohuslän. Her var sildemottak og sildesalteri. På mor Abdelas kro kom sjøfolk og andre folk for å få seg en tår over tørsten. Husene er i privat eie. Stedet ble brukt under innspillingen av TV-serien Et köpmanshus i skärgården. Serien ble laget av SVT1. Den bygger på Emilie Flygare-Carléns roman med samme navn som kom ut i 1860. Serien bestod av 6 episoder og ble vist på norsk og svensk fjernsyn i 1973. Toralf Maurstad spilte rollen som kjøpmannens kompanjong. I boka og filmen heter handelsstedet Svartskär. Vi har ikke kommer over noe eget navn på eiendommen på Florön.

Da vi hadde ruslet litt videre hørte vi noen snakke i høyttaler. Lyden kom fra en gammel fiskebåt i turisttrafikk i skjærgården.

Finn-Erik ser mot Florön og "et köpmanshus i skärgården".

Utsyn mot den nordlige delen av Dyngön. Øya er bare forent med Trybergholmen til venstre med en landtunge.

Loshytta kom med øverst til høyre i bildet. Den befinner seg 50 meter over havflaten.

Det er alltid hyggelig å se seilbåter som har seil oppe. Knausen til høyre med sjømerker er Trybergholmens nordvestlige utløper.

I havna mellom Gluppö og Fläskön var det ingen andre båter enn Flora å se. Utpå ettermiddagen kom noen fler. En tysk båt la seg i bøya som ligger nærmest Fläskön.

Utpå ettermiddagen kom det regn. Utpå morgensiden begynte det å regne på nytt. Det regnet jamt og trutt hele dagen. Vi gjorde erfaringen at bomteltet ikke går så godt sammen med den nye seilposen. Teltet har åpning for bommen foran. Denne åpningen ble for liten og vi fikk ikke lukket glidelåsen nedenfor. Posen foldet seg til en renne oppå som ble vannvei. Når folden gikk full sprutet vannet ned omtrent midt i sittebrønnen. Vi prøvde å henge en bøtte der vannet kom, men det førte bare til at vannet fant et annet sted å falle ned.

Utpå kvelden klarnet det opp. Vi øste mange liter regnvann ut av Fjæra. Så fant vi fram årene og fikk en fin rotur ved solnedgang.