Edsholmen i Åbyfjorden

Søndag 11. juni - tirsdag 13. juni 2017

Søndagen skulle gi frisk sydlig bris og regnbyger. Vi rullet ut genoaen og satte kursen nordover. Tanken var å seile til gjestehavna på Malmön som ligger sydøst for Kungshamn. Da vi nærmet oss ble sikten så dårlig at vi seilte inn til Karlsviken som var en kjent havn for oss. Der spiste vi lunsj og hørte på en oppdatert værmelding som varslet kuling fra syd. Vi bestemte oss for å fortsette nordover til Keö eller Edshlomen i Åbyforden for å finne ledig bøye i le for været. Keös bøye var opptatt så det ble Edsholmen som var en ny havn for oss. Metrologene justerte vindretningen til vestlig. Det var ikke det beste vi kunne få i denne havna, men vi fikk gjøre det beste ut av det. Bøya var jo trygt forankret.

På mandagen blåste det godt der vi lå, men det var lettskyet og opphold. Vi bestemte oss for å forsøke oss en tur i land. Ved å ro sydover inn til land burde vi klare å ro ut igjen selv om vinden skulle øke ytterligere.

Vi gikk på veien innover Härnäset som ligger mellom Åbyfjorden og Brofjorden i Lysekil kommune. Der passerte vi eikeskog, våtmark og frodige enger med harmoniske kyr.

Fågelviken er et lite tettsted med et av Sveriges eldste folkets hus som fremdeles er i bruk. Det ble bygget i 1903.

På steinen står:

DE KÄMPADE FÖR RETT MEN MÖTTES AV VÅLD VINBRÄCKASTREIKEN 1908.

Det var steinhuggerne som kjempet for anstendig lønn for hardt slit med meisel og slegge.

Sjarmerende nostalgisk hage med vannpost.

I le av sjøbodene i Fågelvikens båthavn nøt vi medbrakt mat og varm drikke. Siden fulgte vi fine stier og veier, men gikk oss litt vill før vi fant samme vei tilbake mot Edsholmen.

Det ble strabasiøst å ro tilbake til Flora. Finn-Erik rodde det han maktet med vinden på tvers. Fjæra drev av som beregnet og vi kom oss velberget ombord.