Møte med seilbåten WenWen 2

Lørdag 11. - tirsdag 14. juni 2016

I fjor gikk en av Tones slektninger på morssiden til anskaffelse av seilbåt. Tone la merke til at Knut B hadde lagt ut flere bilder av en seilbåt på nettstedet Origo hvor de begge er medlem og i hverandres krets. Hun sendte Knut spørsmål om han hadde kjøpt seg seilbåt. Svaret var ja. Tone sendte Knut lenke til Floras websted. I august måned befant hun seg på Fløien i Bergen da Knut ringte og snakket om den nye båten helt til Tones mobiltelefon gikk tom for strøm. I senere samtaler ble de enige om at de måtte få til å treffes med båt.

Da båtene har hjemmehavn i hver sin landsdel må det endel seiling til for å innfri en slik intensjonsavtale. Knuts seilbåt har hjemmehavn på Rennesøy, øy og kommune rett nord for Stavanger. Vinter og vår gikk. Da Flora lå i Skutevikkilen i begynnelsen av ferien ringte Knut og fortalte at han og konen ville seile østover med WenWen 2. For å få optimal seilvind skulle turen begynne kl 3.30 om morgenen et par dager senere.

Værmeldingen slo ikke helt til. WenWen 2 seilte av gårde i otta som planlagt. Da den omsider kom i havn kl 20 etter en etterhvert strevsom seilas var det litt vest for Lista, adskillig kortere enn Knut hadde regnet med. Neste dag dro WenWen 2 til Mandal hvor den ble et par dager. I Lyngør ble det fikset et seil hos seilmaker Brodersen. Fra gjestehavna i Kragerø seilte WenWen til møteplassen med Flora.

Knuts båt er teknisk høyt utstyrt. Den har blant annet AIS, Automatisk IdentifikasjonsSystem, i klasse B. Andre båter med AIS kan da se båtens eksakte posisjon. Datamaskiner tilkoblet internett kan også se på kart hvor båten befinner seg. Da Flora verken har internett eller AIS ombord kunne vi ikke elektronisk følge med på WenWen 2 sine bevegelser. Knut kunne selvfølgelig ikke spore Flora på sin AIS. Vi holdt hverandre orientert med telefonprat, sms og en VHF-oppkalling. Da Knut hadde antydet at han kunne komme ganske sent synes vi det var viktig å velge en havn med grei innseiling. Valget falt på OFs fortøyningsbøye ved Akerøya. Da vi var framme leste vi av posisjonskoordinatene på kartplotteren, skrev inn dataene på mobiltelefonen og sendte dem til Knut. Han sendte melding tilbake at nå hadde han "Tristein fyr rett babord". Dette var for oss en rar melding. Noen timer tidligere hadde Knut fortalt at han passerte Tvistein fyr (som ligger utenfor Nevlunghavn). Attpåtil, fyrlykta som står på et skjær like sør for Akerøya, den heter Tristeinene. Kanskje du er ved Færder, foreslo en forvirret Tone tilbake pr sms. Det stemte. Færder fyr står på den midterste av de 3 øyene som sammen utgjør og heter Tristein. Det var dette navnet Knut hadde sett på kartplotteren.

Bildet over tok vi et par dager senere. Det viser WenWen 2 som seiler utenfor Søsterøyene. Båten er en Bavaria 30 C.

Lar du flere ligge i bøya sammen med deg, får du nye venner står det blått på hvitt i Oslofjorden Friluftsråds lille brosjyre med Oversikt over blå svaibøyer i Oslofjorden. At det å dele bøye kan ha sine mindre heldige sider ble vår bitre erfaring ved Akerøya. WenWen 2 ble fortøyd til Flora som lå i bøya. Knut og hans kinesiske kone Say Moy inviterte på kinesisk te på kinesisk vis. Da vi hadde sittet en stund rundt bordet i den romslige og pene salongen i WenWen 2 og pratet endel og drukket noen beger med te med søtt og godt å bite i begynte båten plutselig å gynge. Vi hørte endel kling-klang og smell. Hjelpe og trøste! Det var mastene på seilbåtene våre som tørnet sammen som i en fektekamp. Kong Neptun skal ikke ha skylden for bølgene som skaket båtene våre så voldsomt. De kom utvilsomt fra en eller annen dum båt som fór forbi. Da Finn-Erik så opp i masta oppdaget han at vindpila, windexen, var brukket. Tone fant den røde og sorte halen på dekk. At topplanternen var vekk oppdaget vi senere. Akk o ve. Vi løsnet fortøyningene, la Flora for anker nærmere Festningsholmen og rodde med jolla tilbake til WenWen 2 for å drikke mer te.
Etter ferien pratet vi med eieren av en velholdt kosterbåt som ligger på samme brygge som Flora. Mannen hadde hatt endel ekstra arbeid med båtens tremast. Nå var masta omsider på. Da vi fortalte hva som hadde skjedd med vår mast i ferien kunne mannen fortelle at slikt hadde hendt med seilbåter her i hjemmehavna vår. Store seilbåter som ligger ved siden av hverandre i hver sin utrigger har slått mastene mot hverandre i bølgene.

Å ta et bilde mens vi var samlet var det visst ingen av oss som husket på.

På Akerøya var det en skoleklasse som lå i telt. Noen av elevene var ivrige til å bade.

Senere på dagen kom Knut og Say Moy over til Flora i sin gummijolle med elektrisk motor for å spise middag. Tone hadde lagt merke til at på frokostbordet i WenWen stod en boks Bremyk. Hun sendte Knut en sms om at middagen var med brød og at han kunne få lov til å ta med esken med Bremyk hvis han ønsket smør på brødet. Men nei, han pleide ikke bruke smør når det var brød til middag. Altså var det naturlig for ham å spise den greske salaten vi hadde laget uten smør på brødet. Etter måltidet kjørte alle 4 en tur rundt festningsøya i Knuts romslige jolle. For oss som er vant til den absolutt lydløse sorte elektriske påhengsmotoren til broren til Finn-Erik var det litt uvant å høre summingen fra Knuts hvite.

Neste dag seilte vi sammen inn til Fredrikstad. Etter to dager "unplugged" i naturhavn var det sterkt ønskelig for Knut med så mye strømslukende utstyr ombord å komme til en havn med stikkontakt. Den 13. juni var Say Moys fødselsdag. Den skulle feires på restaurant. Vi hadde noe å glede oss til da vi satte kursen mot den store byen ved Glommas utløp.

Seilvinden var ikke så sterk, men retningen var god. Seilbåtene seilte godt til å begynne med. WenWen seilte mer utaskjærs enn Flora gjorde. Ved Kråkerøy forsvant vinden. Begge båter var skjønt enige om at det var på tide å ta ned seilene og starte motor. Knuts storseil falt pent på plass mellom snorene i Lazy Jacken. Floras seil faller bare ned og må brettes oppå bommen etterpå. Men det var Flora som enkelt og liketil la til flytebrygga i Fredrikstad.

Etter en fin felles frokost neste dag under åpen himmel om bord i WenWen 2 gikk vi i land på Festningsholmen. Bildet over er tatt på holmen med litt av festningen til høyre og Akerøya til venstre. Til høyre ligger WenWen, omtrent midt i bildet ligger Flora.
Vi fra Flora hadde tatt med kjeks og drikke til alle. Krus å drikke av hadde vi glemt å ta med. Da vi oppdaget forglemmelsen rodde vi straks tilbake til Flora og hentet krusene.