Over vollgraven til Kongsten fort

Tirsdag 14. juni 2016

På omvisningen i Gamlebyen stoppet vår turistvert utenfor Voldporten. Han pekte over vollgraven og slettelandet bortenfor. Der så vi en høyde med store trær og en ruvende mur. Det var Kongsten fort. Turistverten fortalte litt om fortet. Kongsten er en frittstående del av Fredrikstad festning. Her lå en gang i tiden byens rettersted. Derfor har fjellknausen navnet Galgeberget.

Det var opp til oss om vi ville gå og se festningen på egen hånd etter omvisningen. Alle 4 var skjønt enige om at først måtte vi spise lunsj. Vi fant et trivelig spisested med inngang på hjørnet. Stedet het Mormors kafé. Da vi spurte om mormor var der fikk vi vite at hun var på ferie i syden. Salatmenyen fristet i varmen. Vi valgte forskjellig og alle var fornøyd med sitt valg.

Guiden hadde fortalt oss endel om vindebrua som i gamle dager ble heist opp om kvelden. De som da ikke hadde greid å komme seg over slapp ikke inn eller ut før neste morgen. Dette kunne hende med en bonde som skulle selge produktene sine inne i byen. Iblant, kanskje på grunn av rus og fest, kunne det drøye lenge før kommandanten endelig ga ordre til bruvaktene om åpning.

Bak treet i forgrunnen ser vi Glasshytta.

På den kjekke karttegningen fra turistkontoret var veien til Kongsten fort tegnet som en rett allé som fortsatte over kartets kant. Vi vandret med freidig mot, men lurte vi litt da et par av oss syntes vi hadde gått vel lenge rett fram og fortet lå på høyre hånd.
Etter at vi hadde passert en campingplass med motell kom vi til det forventede veikrysset. På et pent og gammeldags skilt i smijern stod det Kongsten fort.

Bildet til venstre tok vi tidligere på dagen fra festningsvollen med endel zoom. Vårt innkomst var på veien som kommer inn fra venstre.

Fortet ble bygd i årene 1682-1685. Da kong Christian V kom på besøk i 1685 fikk det nye fortet navnet Christiansten etter ham. Ikke lenge etter fikk gikk fortet over til å hete Kongsten.

I vollgraven blomstret vannliljene.

Veien opp til fortet er en bratt bakke. Foran porten er det trapp. På bildet har Say Moy kommet i trappa, Knut og Tone er nesten ferdig med grusveien.

Innenfor murene på Kongsten står kommandantbolig, provianthus og brønnhus. En viktig del av fortet lå under bakken. Det hender at publikum får komme inn i de underjordiske rommene og gangene.

Tone med tak av stein over hodet.

Vi valgte å ta en vei som heter "den dekkede vei" tilbake til Gamlebyen. En kan lure på hva dette navnet skulle beskrive. Nå var den dekkede vei en svak nedsenkning i gressletta. For sikkerhets skyld spurte vi en lokalkjent om den var veien. Da vi kom til vollgraven skulle vi ikke gå på den første brua vi fikk øye på. Den gikk bare til en øy. Vi gikk videre til neste bru. Den gikk også til ei øy. På den andre siden av denne øya fortsatte en ny bru over vollgraven.

Her er den siste av de to bruene vi gikk over for å komme oss vel og vakkert over til gamlebyen.

Plutselig kom en svanefamilie svømmende i det sterkt begrodde vannet i vollgraven. Oj, akkurat da var kameraet vårt gått tomt for strøm. Knut tilbød seg straks å dele sine bilder med oss. Svanene tok det med ro og holdt seg en stund på vår kant. Dermed fikk vi skiftet batteri i tide!