Vi besøker Isegran, kjent fra 2. sesong av den populære NRK-serien Anno

Tirsdag 14. juni 2016

Tone har en studievenninne fra Fredrikstad som bor i Trondheim. I brev og postkort har venninnen de siste årene skrevet om hyggelige besøk på det vakre stedet Isegran når hun har vært i hjembyen for å besøke søstrene sine. En ting var sikkert: når vi var i Fredrikstad, da måtte Tone til Isegran.

Da Flora var i Fredrikstad 6 dager tidligere var vi ikke kjent med at man kan ta byfergen til Isegran. Vi brukte dagen til å traske uten kart rundt i selve byen og i gamlebyen. På slutten av byvandringen skulle vi gå over gamle Kråkerøybrua mot Isegran. Vi var noe slitne. Da vi så at det stod en vanndusj fra en lekk ledning langs den ene brusiden lot vi være å gå til Isegran.

Denne gangen hadde vi Tones tremenning Knut og hans kinesiske kone Say Moy med oss. Da vi kom til byen gikk vi på kinarestaurant på bryggepromenaden, satt ute i det fine været og feiret Say Moys fødselsdag med et bedre måltid. Say Moy snakket med servitørene på kinesisk. Hun ga Finn-Erik opplæring i å spise med pinner. Han var flink. Tyngre var det å få lært den selvlærte og venstrehendte Tone til å holde spisepinnene på riktig måte.

Vi har ikke sett fjernsynsserien Anno. Men på grunn av all forhåndsannonseringen før andre programmer hadde vi ikke kunnet unngå å få med oss at Anno var en realityserie hvor man skulle leve helt som i gamle dager og det store spørsmålet var hvem som måtte ut etter hver episode. At den andre sesongen av programmet ble spilt inn på Isegran var vi slett ikke klar over. Men det visste Knut! Han og Say Moy hadde fulgt ivrig med på hele programmet. Say Moy var svært glad for at hun skulle få "komme til Anno".

Anno fra Isegran var på 30 episoder som ble sendt i januar, februar og mars i år. Anno betyr som kjent år, og året man skulle tilbake til var 1721. Neste sesong av Anno skal foregå i Trondheim. Den første sesongen var fra Bryggen i Bergen.

Say Moy og Knut går på brostein mot hovedbygningen på Isegran. Mellom dem en tilfeldig syklist.

Finn-Erik, Knut og Say Moy foran vannposten på Isegran. Knuts ryggsekk er en fiks og praktisk kameraveske som er tungt lastet med fotoutstyr. Faren hans, Kåre Botnmark, var en stor fotograf og fotolærer.

Knut går ut ...

I hagen på Isegran vokser det mange plantearter. Hagen kalles renessansehagen. Den er geometrisk, elementene er kantet med en lavtvoksende hekkplante som heter buksbom. På andre siden av elva ser vi Gamlebyen, til venstre ser vi vannhjulet som står litt ut i Glomma. Vannhjulet stod stille da vi var på Isegran. Senere på dagen så vi fra Gamlebyen at hjulet gikk rundt.

Finn-Erik studerer en tavle som viser hva hagens planter heter. Tone syntes det smakte lite av dillen. Av tavlen fant Finn-Erik ut at det vokser ikke dill i hagen. Planten Tone hadde smakt på var bjørnerot.

Isegran ligger der Glomma deler seg i et østre og et vestre løp. Her ser vi over til den andre siden av Glomma. Isegran er en øy. Mot vest er det bare en smal kanal, kalt Nøkledypet, som skiller Isegran fra Kråkerøy. Navnet kan være avledet av fransk île grande, storslagen øy.

Et annet utsyn over Glomma fra hagen. I bakgrunnen til høyre Fredrikstadbrua.

Med sin strategiske plassering var det naturlig at det ble bygd fort på Isegran. Her ser vi en bit av det til høyre i bildet. Sinte måker holdt til oppe på murene, de ble rasende da vi kom innenfor.

Fra Isegran tok vi byferga til Gamlebyen.