I gjestehavna på Verdens Ende

Fredag 3. - lørdag 4. juni 2016

Fredag morgen var varm og vakker, vinden var svak. I ti-tiden lunket vi av sted for motor fra Tallakshavn på Østerøya. To timer senere var vi framme i gjestehavna på Verdens ende. For to år siden vandret vi rundt på Verdens ende og snakket om at det måtte være spennende å prøve denne havna en gang. Nå var vi her. Til stort hell for oss var det ledig plass på den ene siden av flytebrygga hvor fortøyningsmåten er sidelengs. De andre plassene er bøyeplasser hvor avstanden mellom bøye og brygge langt overstiger Floras 26 fot. Det kreves mye tau akterut hvis en liten båt skal fortøye i en bøyeplass som "passer for båter opp til 45 fot"!

6 dager var gått siden vi dro hjemmefra. Det var nødvendig å proviantere før helgen. På Tjøme ligger matbutikken midt inne på øya, like ved Tjøme kirke. Når Flora lå sidelengs til gjestebrygge kunne det ikke blitt enklere å få satt i land foldesyklene våre. Vi hadde en fin sykkeltur til handlesentret. Sykkelvei hele veien, moderate bakker, landlige omgivelser. Været var så varmt at vi slo oss ned og tok en iskrem under en parasoll på uteserveringen på Skafferiet kafé før vi gjorde våre innkjøp i den store Spar-butikken.

Mange båter har installert kjøleskap ombord. Vi lever godt uten. Så hadde vi heller ikke behov for å koble oss til elektrisk strøm da vi lå i havna.

Et oppslag i havna brukte ordet "servicebygg". Vi gikk rundt og kikket på det lille som var av hus uten å se dører med symboler for dusj og WC. Tilslutt spurte vi i kiosken inne i fjellet ved den nye trappa som antagelig brukes som sittebenker ved utendørsforestillinger. Kioskmannen fortalte på gebrokkent norsk at det var noen doer ved siden av. Akkurat! Fasilitetene for båtfolket befant seg inne i fjellet. Inngangen var meget diskret. Utenfor stod den grå billettautomaten for havneavgift.

Hva var spesielt med å dusje inne i fjellet på Verdens ende? Vannforsyningen var meget tilfredsstillende, materialene solide. Det fantes ingen knagger å henge tøy på, bare en felles langbenk. Vinduene i taket over dusjplassene er for de som måtte befinne seg på plassen oppå fjellet matte vinduer i bakken.

Det karakteristiske vippefyret ble laget som turistattraksjon i 1932 og har siden vært et yndet fotomotiv. Her med en bit av gjestehavna nedefor. Til venstre i innseilingen står en ordentlig fyrlykt. Utpå kvelden hørte vi trivelig allsang med gitar fra en gruppe på land.

Vi merket ikke noe til fiskehavna som ligger imellom gjestehavna og faste båtplasser. Den store øya helt i bakgrunnen er Hvasser. Neste dag seilte vi videre oppover på innsiden av den.