![]() |
||
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
||
![]() |
![]() |
![]() |
I gjestehavna på Værste i Fredrikstad
Onsdag 8.- torsdag 9. og mandag 13. - tirsdag 14. juni 2016
Da vi lå ved Kaholmen på Kråkerøy var vi inne på tanken å bruke syklene inn til Fredrikstad. Men distansen vi eventuelt måtte frakte syklene i vår lille jolle i motvind fra bøya og inn til brygga i Femsund talte imot. Fantes det sykkelsti på Kråkerøy? Da vi lå ved Arisholmen så vi en jevn strøm av biler trafikkere veisambandet til Hvaler, biler som nødvendigvis måtte ha kjørt over Kråkerøy. Vi valgte å ta Flora inn til Fredrikstad og håpet å finne en brukbar gjestehavnplass i byen.
Turen begynte i ferielandskap med idylliske hytter, etterhvert som løpet ble smalere dukket boligkompleksene fram på Kråkerøysiden. Etter at vi hadde passert Hutholmen med det ruvende og strenge blokkhuset i stein fra slutten av 1700-tallet passerte vi til babord side et større område med båtverksteder, båtbutikker, og marinaer. Tett ved brua til Kråkerøy skulle det være en ganske ny kommunal gjestehavn. Vi speidet ivrig og fikk omsider øye på et pent skilt med ordet gjestehavn. Sammenlignet med den store båthavna vi nettopp hadde passert var størrelsen meget beskjeden: En flytebrygge i midten og høy brygge til begge sider. Nesten ingen båter lå i havna. Senere traff vi folk i en Hanse seilbåt som ikke hadde oppdaget gjestehavna vi lå i. Hanse'n hadde snudd og dratt rundt hele Kråkerøy for å legge seg i gjesteplass på den andre siden av bruene. Da oppdaget de at alle gjestehavnsplassene langs Strandpromenaden ved Glomma befant seg mellom Kråkerøybruene. Til alt hell fikk de låne en privat båtplass rett utenfor.
Gjestehavna befinner seg på Kråkerøysiden i et område som tidligere var Fredrikstad mek. verk. Området kalles 'Værste' (som er verksted på Fredrikstadmål), såvel skriftlig som muntlig. Fredrikstad fotballklubbs fotballstadion ruver på den andre siden av bilveien ovenfor havna. Havna ligger i behagelig kort avstand til nærmeste matbutikk : En stor Rema 1000-butikk ligger i stadionbygget. Nærmeste postkasse for posting av eventuelle postkort henger på Høgskolen i Østfolds bygg bak stadion. Vi opplevde havna som trivelig og fredelig.
De okergule boksene til høyre på bildet er servicebygg for gjestehavna. Boksen til høyre rommer dusj og toalett, boksen til venstre er kontor for havnevaktene og samtidig en liten filial for turistkontoret. Kontoret åpnet først mandag den 13. juni. Resten av bryggeutstikkeren er bobilcamping. Utpå kvelden hadde vi litt moro av å følge med på en bobil som gjentatte ganger tok ned TV-mottakeren på taken, flyttet bilen littegrann og slo opp antenna. Kanskje lyktes de med å få tilfredsstillende god sending.
På andre siden av bryggeutstikkeren er det venteplass for broåpning. Broene åpnes bare på faste klokkeslett. De åpnes bare hvis noen ringer eller anroper Vei- og trafikksentralen i Oslo og ber om åpning. I seilermagasinet På kryss leste vi om et lite sted i Sverige hvor en bro med faste åpningstider uten anrop ikke gikk opp en lørdag morgen. Seilere som skulle rekke et bryllup klarte etter mye strev å finne telefonnumret til den som var på vakt og skulle stå for broåpning. Vedkommende befant seg i Stockholm og hadde ikke åpnet fordi han ikke hadde sett noen båter på skjermen sin. Altså kan det være greit å måtte gjøre anrop framfor å være avhengig av å bli sett.
Fredrikstad har passasjerferger som gratis frakter folk over og langs Glomma. Byferge er et fabelaktig og trivelig tilbud for turister, tilreisende og ikke minst byens egen befolkning. En egen fergerute frakter folk og sykler rett over elva til Gamlebyen, den andre går mellom Gressvik og Gamlebyen med 4 stoppesteder imellom, et av dem er ved stadion på Værste. Fergestoppestedene var trivelig markert med hvite seiljoller som blomsterkasser.
Tone på fotgjengerbrua med Bryggepromenaden med sine mange restauranter til venstre. Brygga er gjestehavn. På bildet til høyre den samme brua sett fra torget. Fordi et stort område på Kråkerøysiden rundt fotgjengerbrua var byggeplass som vi måtte gå utenom fant vi det greiest å gå over elva på fortauet på 4-feltsbrua på Værste.
Neste dag dro vi ut i skjærgården igjen. Tre dager senere seilte vi tilbake til gjestehavna på Værste i Fredrikstad, da i følge med et par fra Jæren. De to var Tones tremenning Knut og hans frue i seilbåten WenWen 2.