Søndre Missingen

Onsdag 10. - torsdag 11. juni 2015

På den tiende dagen i seilbåt kom vi endelig til Østfold fylke. Når slekt og venner ville vite hvor vi hadde tenkt oss i ferien hadde vi svart at vi skulle til Østfold og seile rundt der. Endelig var målet nådd. For sørvestlig laber bris seilte vi over til den andre siden av Oslofjorden. Vi brukte en time og tre kvarter fra gjestehavna på Østre Bolærne til Søndre Missingen, en øy som ligger som den 'ytterste nøgne ø' i Fredrikstad kommune, et godt stykke sør for den større og kanskje mer kjente Rauøy. Grunnen til at øya heter Søndre Missingen er selvfølgelig at det finnes en Nordre Missingen like nordøst for øya. Naturhavna ligger på sørsiden av Søndre Missingen. Man seiler inn fra øst. Sørsiden av havna er en holme som heter Ovnskjær, den strekker seg opp mot øya. Da vi lå vel og vakkert fortøyd i OFFs svaibøye gikk det opp for oss at innseilingen har overettmerker. De står på staker på Ovnskjær og et mindre skjær bak.

Søndre Missingen er også utstyrt med brygge. På brygga var det lunt og varmt. Etter lunsj ombord og en oppdagelsestur på øya slo vi oss til på brygga. Lenge hadde vi øya for oss selv. Da kom en seilbåt inn i havna. Vi pakket pent sammen teppet og sakene våre og tok oss en rotur.

Utpå kvelden kom nok en seilbåt som fortøyde med siden til fjellet. Damen i denne båten blåste i horn da tiden var inne til å ta ned flagg. Vi applauderte henne og damen gledet oss med å spille Memories fra musikalen Cats som ekstranummer.

Med unntak av området rundt havna er Søndre Missingen fuglereservat med ferdselsforbud i hekketiden. En rekke stopp-skilt markerte hvor grensen går. Vi tobente uten fjær hadde lov til å gå opp på høyden og et lite stykke innover.

På øya bor det også kaniner. Visittkortene deres var det mange av, men kaninene så vi bare glimt av når de lilte av gårde og ble borte mellom kratt og stein.

Finn-Erik i kløfta som går tvers over øya.

Vippefyret ble satt opp for å være nødlykt for skibbrudne.

Høsten 1711 ble orlogsskipet Slesvig i den dansk-norske fellesflåten meldt 'savnet uten spor'. Man antok at fregatten med 289 manns besetning som skulle patruljere norske farvann mot svenske krigsskip var gått ned i en storm. Først i 1956 ble vraket funnet på vestsiden av Søndre Missingen.

Hytta som en gang ble bygd for skibbrudne finnes ikke lenger. Et stykke nedenfor der hytta stod står det utedo og søppelskur.