Flautangen ved Tallakshavn

Mandag 9. juni 2014

Vi har vært i Tallakshavn flere ganger tidligere. En sommer lå vi for anker der i nærmere en uke. Da vi kom til havna i år lå det bare en blå OF-bøye der. Havna står oppført med to bøyer i brosjyren. Det var to OF-bøyer like i nærheten av hverandre da vi kom fra Sverige i juni 2012 og vi lånte den ene.

I år kom vi til havna 2. pinsedag. Det lå endel båter i havna da vi kom, men alle dro i løpet av ettermiddagen. Utpå kvelden var det bare Flora igjen og en vakker klassisk seilbåt som kom lenge etter oss.

I bokverket Kyst-Norge av Lauritzen og Ryvarden får Flautangen vakker omtale som ga oss lyst til å ta turen dit. Tangen ligger nord i havna.

Fra bøya var det et godt stykke å ro til Flautangen. Flora ses i bakgrunnen til høyre som en ganske liten prikk. Innenfor tangen er en fin-fin badestrand hvor det var greit å dra opp jolla.

Ovenfor stranda lå noen små båter pent på rekke og rad i gresset.
På sletta innenfor stod flere småtelt.

Flautangen har store, fine, flate svaberg å ligge og sole seg på.

Høyere opp blir havutsikten bedre.

Vi fulgte en sti oppover og kom til disse 4 rustne jernstengene. Hvorfor står de der? Har de noen sammenheng med lignende stenger som står på en liten holme utenfor Tallakshavn?

En rundtur i Flautangåsen fikk vi ikke til. Stien ble utydelig og tilslutt borte.

Finn-Erik har rød lue på hodet. Da vi seilte ut Mefjorden satt den blå lua fra Lerwick på hodet hans. Nå henger den til tørk i sola. Lua blåste på sjøen idet vi seilte forbi en holme ved Tønsberg tønne. Finn-Erik fikk snudd seilbåten og tatt den igjen mens den drev mot holmen. Tone greide til sin gledelige overraskelse å få den blå lua på båtshaken etter at hun så den var begynt å synke.