Trysnes - ikke som for 10 år siden

Tirsdag 18. - onsdag 19. juni 2013

Fra Lillehavn seilte vi østover med vestavinden i ryggen. Vi mente å kjenne igjen et gammelt skolehus og et par andre hus vi syklet forbi dagen i forveien da vi tråkket og trillet til Spangereid. Så passerte vi øyene Våre og Utvåre som var med i en av dokumentarfilmene vi ble vist i kinosalen inne i fjellet på Lindesnes. Søgnes skjærgård er et vakkert stykke Norge. Her møtte vi en meget pen seilbåt med blått skrog og USA-flagg i masta.

Målet for dagens etappe var Trysnes marina. Her gjorde vi lunsjstopp med Flora for ti år siden. Vi hadde gode minner om en idyllisk liten havn. Dengang hadde vi så fordelaktig vind at Tone klarte å seile inn og legge til ved brygga uten å starte motoren. En guttunge kjørte rundt i jolle med lydløs elektrisk motor og ei jente stod på seilbrett.

Men det var dengang det og ikke nå. Ved brygga vi seilte inn til i 2003 lå det nå utleiebåter for sportsfiskere. I pollen var det kommet flytebrygger, utriggere og båter. Hvor var gjesteplassene? Tone hoppet i land og på et kontor med åpen dør fant hun en mann som kunne svare. Han pekte utover havna. Båtplassene for gjester lå "bak den Viknes'en der". Tone hadde aldri hørt om Viknes-båter men hun fant gjesteplassen.

Trysnes ligger lunt og beskyttet mot havet. Flora lå bra sidelengs ved enden av en flytebrygge. Vår lille jolle Fjæra løftet vi opp på brygga.

Vår erfaring er at Trysnes marina ikke lever opp til å kunne kalle seg gjestehavn. Den har ikke eget toalettanlegg for båtgjestene. Den enkle dusjen vi fikk anvist ga inntrykk av å være bøttekott og vaskerom for de ansatte. Det var ikke bryggevann. Drivstoffstasjonen hadde vannslange. Det er mulig vi kunne tatt Flora dit for å få påfyll på vanntanken.
Bryggene hadde ikke landstrøm. Det gremmet vi oss over både kveld og morgen da freden ble brutt fordi seilbåten som lå ved siden av feriesentrets motorbåt satte på sin støysterke motor for å få ladet batteriene. Denne seilbåten het Havskåren. En gang hørte den til i vår hjemlige fjord. Skipperen var Leif Halvorsen, nestor i Brevik seilforening og forfatter av triologien om seilsportens historie i Grenland.

Den grå bygningen til venste på det første bildet rommer en restaurant. Restaurant Galeien virket flott og innbydende, men dessverre holdt den bare åpent i helgene.

Trysnes har blitt Trysnes feriesenter og maria. I tillegg til de rødmalte feriehusene i rorbu-arkitektur som var her ved vårt forrige besøk har det kommet opp noen store ferieblokker i betong. Huskomplekset var sterkt skjemmet av garasjeanlegget som gapte bredt ut mot sjøen under husene. Vi ruslet litt rundt. Da vi tråkket på plattingen til en leilighet som var til salgs ropte en megler til oss fra en balkong at døra ikke var låst og vi kunne bare gå inn og se. Hvilket vi hadde moro av å gjøre.

Marinaen har en butikk som selger gotteri og fiskeutstyr. At han som passer butikken er tysk kom nok godt med, for det var endel tyske turister i rorbuene. Mannen var bllid og trivelig.

Flora hadde fin ettermiddagssol og vi hadde hyggelig ettermiddagskaffe i cockpiten. Havna hadde vært et fint utgangspunkt for en rotur med Fjæra, men vi hadde syklet og sett så mye dagen før at vi valgte å la årene ligge.

For oss har Trysnes dessverre mistet sin sjarm på grunn av betongbasert og lite gjennomtenkt eiendomsutvikling.