Selør - fraflyttet uthavn med historisk sus

Fredag 14. - søndag 16. juni

Da Tone kom fra butikken i Korshamn fredag formiddag hadde hun fått førstehånds opplysninger om Selør. Butikkinnehaveren hadde hytte der ute. Det hun fikk vite ga stor lyst til å ro ut dit. Selv om det kunne bli tungt å ro å i motvind tilbake. Avstanden mellom Korshamn og Selør var ikke all verden, omtrent halvannen kilometer i luftlinje. Etter lunsj satte vi oss i jolla og rodde mot Selør. Da vi nærmet oss sjømerket med lys begynte det å regne. Heldigvis ble det bare en liten skur. På den sørlige Selørodden står en stolpe på skrå og støtter den andre der strømledningen slutter. På lang avstand tok vi disse stolpene for å være masten av en seilbåt.

I dag lå nok ingen seilbåter i Selør. Opp gjennom historien har mange stolte skip ligget i sundet mellom de to Seløyene. Konger og høvdinger har vært her med flåtene og hærene sine. I Snorres saga om Olav Haraldsson den hellige står det at "i Seløyene ble de liggende lenge …", kongen skal ha overvintret her. Kong Sverre skal være den som har vært her med flest skip. En så stor, lun og god naturhavn ut mot havet like vest for det værharde Lindesnes måtte bli en særdeles viktig havn for de sjøfarende.

Den første brygga på babord side når man kommer inn i vågen er kommunebrygga. Ved brygga står det et lite hus med benker utenfor. Vi fortøyde vår lille, hvite jolle Fjæra til brygga og gikk i land for å oppdage Selør.
Etter endt oppdagelsesferd rodde vi tilbake til Korshamn og Flora. Neste dag gikk vi til nærbutikken og gjorde innkjøp før vi tok fortøyningene og seilte over til Selør. To gode mennesker på øya hadde tilbudt oss å få låne deres brygge hvis kommunebrygga skulle være opptatt. Det var den ikke, der lå det bare en liten passbåt da vi kom med seilbåten.

Kommunebrygga var en fin brygge for Flora.
Det var meldt regn senere på dagen. Straks vi hadde fortøyd dro vi ut på vår andre oppdagelsesferd. Vi fikk et par fine timer under åpen himmel før regnet satte inn.

Selør ligger på to øyer, østre og vestre Selør. Mellom dem bygde Statens Havnevesen på 1960-tallet en molo som tar av for havet utenfor. På samme tid ga Staten de som bodde på Selør penger for å flytte til fastlandet. Øyene ble avfolket og har i dag ingen fastboende.

Brygga til venstre er den som vi fikk tilbud om å låne.

Helt i bakgrunnen til venstre stikker Markøy fram. Øya er fuglereservat. Den lille firkanten som såvidt er synlig oppå øya er restene av Markøy fyr. Fyret ble bygget som tvillingfyr til Lindesnes slik at sistnevnte ikke kunne forveksles med Skagen fyr. Det bodde fyrvokterfamilie på Markøy til fyret ble lagt ned i 1844.

Bebyggelsen i Selør ligger rundt vågen. Veien går mellom husene, akkurat som i ytre Korshamn. Da vi sa til en dame med sommerhus på stedet at det var uvant for oss østlendinger å få lov til å gå slik tett inntil husene svarte hun at det var helt naturlig, dere må jo bare det, det er jo ikke noen annen vei.

Damen som kom med disse bevingede ord heter Solveig Fosse. Hun vokste opp i det hvite huset midt på bildet. Nå bor hun i Lyngdal og har huset som hytte eller sommerhus. Sammen med ektemannen har hun bygd opp et kystkultursenter i den røde bua til venstre. Bua heter Mågebu.

I kystkultursentret Mågebu har ekteparet Fosse samlet redskaper og utstyr som har vært flittig i bruk på Selør. Det var dengang folk lagde seg ting sjøl. Praten gikk lett og de to svarte mer enn gjerne på spørsmål. Noen fjøler på veggen viste seg å være lokk på hummerkasser, selve kassene var det ikke noe igjen av. Mye av det som var i bua gjaldt fiske.

Solveig Fosse lager mye pent av ull. De større bildene på veggen og i stativ ligner maleri men er laget av tovet ull i forskjellige farger. Vi falt for ullbildet nederst til høyre med myrull og berg som motiv og kjøpte det. Småbildene er blomster kunstferdig brodert med én tråd moulinégarn. Solveig vever også filleryer og lager figurer av tovet ull.

Folk som bodde på øyene holdt husdyr og dyrket jorda der det gikk an.
Steingjerdene på øya vitner om dette. Bebyggelsen i det fjerne er Korshamn.
Til venstre innseilingen til Selør. Før moloen kom hadde havna to innseilinger.

Korset til venstre skal minne om kirka som har stått på Selør.
I bakgrunnen ses Lindesneshalvøya. Fyrlykta til høyre er Lypskjær lykt.

Fra østre Selør med utsikt mot den vestre øya.

De sørligste husene på østre Selør sett fra et høyt sted på vestre Selør. Det hvite huset nr 2 fra venstre med to store og tre smårutete vinduer er Selør skole. Skolen ble bygd i 1906 og lagt ned i 1971. Den er i dag grendehus. På 1800-tallet var det navigasjonsskole på Selør. Flora ligger ved kommunebrygga helt til venstre.

Tone på losenes utkikksted Kikkerheia med kompassrosa i forgrunnen. For å gjøre det lettere for folk å finne den var fylkeskonservatoren her i 2010 og frisket opp rosemalingen.

På vestre Selør er veistandarden enklere og nærmere naturen. Fra brygga i bakgrunnen går det sti opp til utsikten på Kikkerheia. Vi snakket med en mann i en båt som fortalte at han var fra Egersund, hadde vært til sjøs i mange år og hadde kjøpt hytta si på Selør.

Da folk flyttet fra Selør forfalt husene. Utflytterne hadde nok med å etablere seg i nye hus på fastlandet. Men etter noen år kom de tilbake, pusset og stelte og vedlikeholdt sine gamle hus og tok dem i bruk som fritidsbolig.

Finn-Erik på en benk i et hyggelig hjørne med steinbrygge på utsiden av moloen.

Tone på en knaus høyt over og godt innenfor moloen. Vestre Selør i bakgrunnen.

Vi likte oss svært godt på Selør. Stedet har bevart sin sjarm. Naturen er vill og vakker.
For oss ble Selør en ny havn som vi gjerne kommer tilbake til.