Hembygdsgårdene på Hönö og Öckerö

5. juni 2012

Flora lå trygt og godt fortøyd i gjestehavna på Hälsö. Vi fulgte hovedveien sørover på de små syklene våre, den førte oss over til naboøya Öckerö. Her tråkket vi opp kirkebakken og så på utsikten. Like etter fikk Tone se et skilt som det stod Hembygdsgård på. Den gården ville vi gjerne se.

Hembygdsgården var et trivelig sted. Ute i graset stod en skulpturgruppe på 5 trauste öckeröboere og smilte fredelig mot oss. Den midterste av de 5 så ut til å være presten.

Bak hønsenettingen spankulerte noen flotte høner og en hane.

Vi traff ingen mennesker men det var tydelig at Hembygdsgården er en møteplass. Ute i graset var det flust med stoler, bortenfor hønsehuset var det en liten scene og et oppslag orienterte om at nasjonaldagen den 6. juni skulle feires på gården.

Etter en stund syklet vi videre sørover og kom over på neste øy i rekken, Hönö.

På Hönö kom vi også over en hembygdsgård. Vi kom til Hönö hembygdsgård samtidig med en skoleklasse som skulle se og lære. Dette var svært heldig for oss. Alle husene var åpne og de to som representerte gården oppfordret oss sterkt til å gå inn i alle hus og ta mange bilder.

Den ene av de to var en dame fra Hönö som hadde bodd endel år i Finnmark. Hun fortalte at hembygdsgårdene drives av lokale ildsjeler uten offentlig støtte og at de er et svensk fenomen.

I ett av rommene i den røde Ladugården får man et inntrykk av hvordan skolen var på Hönö i gamle dager.

Midtrommet i Ladugården har en rik samling utstyr og redskaper til båt og fiske.

Resten av huset er August M Larssons speceri- og diverseaffär, en krambod anno 1914 med velfylte hyller.

Kjøkkenet i huset hvor båtsmann Olaus Persson Böö og familie bodde.

I dette huset bodde to ugifte søstre hele livet. De het Anna og Olga.

Hagestuen i de to søstrenes hus.

Kjøkkenhylle i Annas og Olgas hus.

Vår oppgave er å bevare, presentere og dokumentere vår lokale historie, står det på Hönö hembygdforenings hjemmesider.