Torekov

tirsdag 14. juni 2011

Den hjelpsomme naboen i Grötvik hadde forklart oss at den gule og svarte staken vi måtte seile utenom før vi unne svinge inn mot Torekov var "längre ut enn ni tror". Det stemte. Vi kom i motvind og måtte seile langt utenom for å passere nevnte stake på riktig side.

Flora ble fortøyd til brygga som går langs innsiden av moloen. Det var flere ledige plasser å velge mellom. Vi valgte å legge oss ved siden av en pen seilbåt av tre.

Rutebåt til Hallands Väderö går fra havna i Torekov. Den minste av de to båtene som går dit heter "Nanny", hun ses såvidt helt til venstre i bildet.
Vi håper at billetter til Nanny kan betales med klingende mynt. Havneavgiften måtte betales med kort. Til høyre står Finn-Erik ved billettautomaten på veggen utenfor havnekontoret og prøver å få betalt. Kortet som vi kjøpte mat for på ICA ble avvist i havna. Tilslutt fikk vi lov å dra kortet og betale inne på havnevaktens kontor.

Seilbåten ble løftet opp like etter at vi kom til Torekov.

Til venstre ligger redningsskøyta.

De røde husene på brygga er de samme som på bildet over.

Torekov har vært los-stasjon. Den gamle loshytta står nær havna.

I et oppslag på døra står det at loshytta også har vært atelier for maleren Ossian Elgström.

Vi hadde gått forbi denne strandede skuta noen ganger og sett eldre mennesker sitte og prate på benken på benken under baugen. Da vi gikk opp trappa oppdaget vi at skuta var sjøfartsmuseum!

Til rors har Tone fin utkikk over sjøen. Til høyre for henne ses havnekroa.

Muséet er satt sammen av smått og stort fra forliste båter. Det har vært mange skibbrudd på kysten rundt Torekov.

Et lite brunt hus bortenfor museumsbåten har navneplater og diverse klenodier hengende i taket og på veggen.

Skipsankeret som inngår i muséets samling ligger i graset med ankerspill over.

Varmbadhuset ligger mellom muséet og havnen. Der kan en nyte både tangbad og badstu. På stranda var badetemperaturen 16 grader. Kanonen er ikke vrakgods. Under Napoleonskrigene ble det bygd skanse på stedet for å vokte svensk nøytralitet. Engelskmennene var en trussel.

Torekov knyttes til helgenen Tora.

Legenden forteller at hun var irsk. Stemoren sendte henne ut i båt for å dø.

Liket skal ha drevet i land ved denne steinen. Den blinde som begravde skal ha fått synet tilbake. Vannet som strømmet fra en kilde like ved virket hellbredende.

I 1858 raste en brann hvor halve Torekov brant ned. Blant husene som gikk med i brannen var byens kirke, Toras kirke.

Byen fikk etterhvert en ny kirke. Vi så det store, hvite kirketårnet da vi kom seilende.

Den gamle kirketomta er park hvor omrisset av kirken som brant er markert med lave murer. Øverst er det reist en statue av Tora. S:ta Tora står naturligvis på en stein.

Tora er de sjøfarendes helgen.

Hun er på herredsvåpenet for Bjäre härad - med en blå bok i hånden.