I vestavind på Danholmen

mandag 20. juni 2011

Vi kom fra Högö, var innom i Marstrand og handlet matvarer på Coop og kom til Danholmen tidlig på dagen. Klokka var bare litt over ett. Fordi en av Sxk-bøyene var ledig valgte å stoppe her. Vinden var så frisk at Flora hadde gjort over 6 knop når hun var utenfor sund hvor øyer skjermet. Havna ved Danholmen viste seg å være mye utsatt for vind og sjø. Vi kunne seilt videre og lett etter plass i en gjestehavn eller i en annen, mer beskyttet naturhavn. Men Flora lå trygt og godt i bøya. Vi slapp de bekymringer som følger med å ligge på anker eller til land. Hvordan vi ville oppleve det og få det ombord med så mye vugging, skvulping og vind rundt oss i ett kjør, det ville nå tiden vise.
Danholmen ble en fin nattehavn. Det ble ikke til at vi vantrivdes! Vinden og bølgene holdt på jevnt. Dermed ble lydene og bevegelsene vi ble utsatt for både hjemlige og beroligende.

Vi oppholdt oss ombord i seilbåten hele tiden. Gjerne skulle vi gått i land eller rodd i jolla langs Danholmen. Men vi ville ikke ta sjansen på å ro ut med jolla når det blåste oppimot liten kuling. Bak oss hadde vi en fin seilas i vakker skjærgård og langs fin, gammel bebyggelse i Marstrand og Kyrkosund. Vi hadde møtt mange seilbåter, de som dro sørover seilte like godt i vestavinden som oss som skulle nordover.

Morgenen etter var vinden svak. At været er så pent og stille på alle bildene skyldes at fotografiapparatet først ble tatt fram like før vi skulle dra.

Ut mot havet. Trefiguren nedenfor skrenten på Danholmen skulle vi gjerne sett nærmere på. Kunne den være et hjemmelaget sjømerke?

Flora med nesa ut mot havet.

For to år siden lå vi værfaste i gjeste-havna på Käringön.

Käringön ligger langt der ute, øya ligger på samme bredde som Danholmen.

I motsatt retning så vi over til Hälleviksstrand.