Bassholmen

tirsdag 21. juni 2011

Bassholmen ligger mellom Flatön, Skaftö og Bokenäset. Øya ligger i hjertet av Strömmarna og ser hjerteformet ut på kartet. Flora kom dit ved å seile forbi Härmanö og Gullholmen, over Ellösfjorden forbi Ellös hvor Hallberg-Rassy-verftet ligger. Vi valgte vi å gå videre nordover langs vestsiden av Malön og Flatön. På andre siden av Malön går Malö strömmar som kan være en fin omvei til Bassholmen.

Havna og det meste på Bassholmen ligger på nordsiden av øya. Da vi kom til sørenden av Bassholmen fortsatte vi østover med Flatön på styrbord side. Leden mellom Flatön og Bassholmen var ikke merket med staker. Vi kjørte langsomt og holdt særdeles godt øye med ekkolodd, kart og sjø. Det gjaldt å ikke kjøre seg fast i leire og sand men holde båten innenfor renna som var mudret og dyp. Da vi hadde rundet det østlige neset av Bassholmen kom Flora igjen mellom røde og grønne staker.

På fastlandssiden av leia er det en fin ankringsplass med tre Sxk-bøyer.

Flora ble fortøyd i en av bøyene. Bildene er tatt med 3 minutters mellom-rom fra samme punkt på Bassholmen. Vi ser hvordan vind og strøm har dreid båtene.Dessverre var båten i den tredje bøya en norsk tre-etasjer uten tegn på Sxk-medlemsskap.

Båten ligger bedre ved bøyene enn i gjestehavna på Bassholmen. Brygga rett ovenfor naturhavna kan sikkert brukes til å gå i land på Bassholmen med jolle. Nevnte brygge ligger nedenfor Sandvik. Sandvik er et pent og velholdt lite torp. Et oppslag på veggen opplyste at huset har enkel standard og kan leies. Bassholmen er naturreservat og tilhører Uddevalla kommune.

Vi rodde bort til havna og la jolla i gresset. Like før oss padlet en kajakkgruppe som trakk sine båter opp på stranda ved vandrerhjemmet.

Föreningen Allmoge-båtar er en idealistisk forening for å bevare gamle trebåter. Foreningen har en stor og fin samling gamle båter på Bassholmen. Båtene i havna har navn som Blixten, Örnen, Fridolin, Olle, Norskan, Qvärna og Sote. Eldste båt er Isak fra 1865.

Båtmuséet ligger i de røde husene ovenfor.

nne på muséet har Finn-Erik har stoppet opp ved en norsk båt, en nybygd oselver. Foreningen Allmogebåtar arbeider for å bevare de gamle nordiske båttypene og fiske- og båtbyggertradisjonene rundt dem.

Båtmuséet holder til i historiske bygninger som tidligere har vært både sildesalteri, verft og mekanisk verksted.

Vi hadde en hyggelig samtale med museumsvakten. Blant det rikholdige utvalget av lese- og bildestoff om tradisjonsbåter av tre valgte vi å kjøpe et nummer av Föreningen Allmogebåters tidsskrift Träbiten. Fin ferielesning!

Andre lørdag i juli hvert år er Bassholmendagen. Da tar mange trebåter og trebåtentusiaster turen til Bassholmen. Gamle teknikker som holder på å bli glemt vises.

Den gamle, smale og slitne brygga ble fotografert av oss begge.

På skiltet til venstre står det at brygga tiltres på egen risiko.

Hyggelig at den får lov å stå og være skrøpelig.

Museumsområdet har mange rastebenker ved sjøen. Denne synes vi har fått en særdeles fin plassering.

Vandrerhjemmet drives av den svenske Turistforeningen. Det staselige huset ble bygd på 2. halvdel av 1800-tallet som bolig for verftseier Jakob Johansson på Bassholmen.

Bassholmen er også feriekoloni for hingster. Feltet i forgrunnen er et forsøksfelt for avrenning fra jordbruk. De tre rendene representerer et økosystem som er overgjødslet, moderat gjødslet eller naturlig uten gjødsling.

Vi prøvde å følge merket sti rundt øya fra vandrerhjemmet. Etter noen få oransje merker ble stien borte for oss og vi tok oss fram som best vi kunne. Her har vi kommet til den andre siden av Bassholmen og ser der vi seilte med Flora tidligere på dagen.

Fiske og båtbygging ble drevet i kombinasjon med jordbruk. Da vi hadde gått over en lang grønn eng kom vi til det gamle torpet Sandvik.

På en knaus bortenfor Sandvik. Øst for Bassholmen ligger Stora Gassholmen. Den er atskillig mindre enn Bassholmen og skulle være synlig til venstre i bildet.

Området rundt Stora Gassholmen er forstørret opp med navnet Strömmarna på sjøkartet. Området ved Bassholmen kalles gjerne Nordströmmarna. Strømmen går sterkest i Malö strömmar.

Tone følte seg riktig vel i norsk hjemmestrikket lusekofte på Bassholmen. Koften er strikket av Tones mormor som vokste opp på et småbruk i Ofoten hvor faren dro på Lofotfiske om vinteren. Oldefar Ole Olsen Kildemo var med i Trollfjordslaget i 1890.

Neste dag seilte vi videre forbi gjestehavna hvor det lå 2 og 3 båter utenpå hverandre. Vinden var lun og sjøen rolig sålenge vi seilte i Strömmarna. Da vi satte ut den brede fjorden mot Lysekil sprutet bølgene og vinden ble kraftig, godt vi hadde tatt inn et rev i storseilet.