Trebåtfestivalen i Risør

søndag 8. august 2010

Risør er kjent for 3 årlige festivaler. Den ene gjelder kammermusikk, på den andre vises keramikk. Den tredje festivalen er for båter laget av tre.

Flora har lagt til i Risør havn for å få med seg både musikk som keramikk. På kammermusikkfestivalen i 2002 hadde vi den glede å kunne gå ombord på fullriggeren Sørlandet en formiddag og lytte til en blåsergruppe som spilte munter klassisk musikk på dekk.

Vi skulle gjerne vært i Kristiansand under Tall Ships Race i slutten av juli i år og sett på livet og alle de store skutene. Flora la til i Kristiansand i ferien, men hun kom nesten to måneder for tidlig. Vi overveide å ta en dagstur på fire hjul til Tall Ships Race men fant ut at vi i stedet skulle ta turen til Risør og trebåtfestivalen. Risør blir mye nærmere for oss.

Trebåtfestivalen i Risør holdt på å gå i glemmeboken. Vi ble minnet om den da TV2-nyhetene fredag kveld valgte å la tidligere statsråd Victor Normann uttale seg om planene om kraftledning over Hardangerfjorden mens hans befant seg i festival-området i Risør havn i en liten trebåt.

Søndag var siste dag på festivalen. Dagen før seilte vi med Flora til Elvik og tilbake. Tidlig søndag reiste vi nedover E18 til trebåt-festivalbyen Risør.

Det var en fryd å gå rundt havna og se så mange flotte og velholdte trebåter.
Nesten alle båtene som deltok på festivalen var norske...

men vårt naboland i øst var også representert. Her er en kosterbåt med svensk flagg.

"Nøtterøy" har en svensk nabobåt.
Den hvite flekken øverst oppe i åsen til høyre for Nøtterøys brede mast er den kjente Risørflekken. Flekken er godt synlig på lang lei. Det het seg at "Tolv mil av land renner Risørflekken i vann". Risør var en stor sjøfartsby i seilskutetida.

Tone står på midt på Risørflekken og ser ut mot havet. Den hvite fargen er bare maling på grått berg. Den indre havna hvor festivalbåtene ligger er for det meste skjult bak trær og busker.

Et annet utsiktspunkt ga bedre oversikt over trebåtfestivalen. På dette stedet installerte tyskerne seg med kanoner og skyttergraver under 2. verdenskrig.

Kon-Tiki-muséet var også med på trebåtfestivalen. Her ror båten deres ut av havna.

En sort skute.

Vi ser ofte den gamle redningsskøyta RS2 Langesund ved kaia i Langesund når vi seiler gjennom Langesund. Det var hyggelig å treffe på det stolte klenodiet fra Langesund i Risør. Skøyta ble restaurert til sin 100-årsdag i 1989.

Ved siden av RS2 Langesund lå RS1 Colin Archer. Mellom de to eldste redningsskøytene våre lå en tidsriktig, velholdt og vel utstyrt lettbåt.
Det er gledelig å se lettbåter som ikke er flate, nye og oppblåste.

Redningsskøytene Risør II, Langesund og Colin Archer sett forfra.

En skøyte med navnet Spenner. På styrbord side ligger Færder av Oslo by.
Trebåtfestival er kult: Flesteparten av seilbåtene har rorkult og utvendig ror.

Smekker motorbåt passerer redningsskøytene.

Motorbåter tett i tett ved flytebrygga.

Lange, slanke S/Y Eileen II av Oslo ruvet godt i Risør havn.
Eileen II ble bygd i Skottland i 1934.

Disse små seilbåtene lå utenfor festivalområdet. De hører hjemme i Risør og de var et fint motiv enten vi så på dem ovenfra eller nede på brygga.

Risør Slipp ligger på Skomakerskjæret.

Da vi gikk litt utenfor byen langs veien som heter noe så hyggelig som Solsiden fikk vi til vår store overraskelse se en kjent seilbåt fra Porsgrunn. Det var Vallona!

Vi ringte og fortalte at vi stod og vinket. Vallona kom fra Narviken og hadde sommerferie. De hadde problemer med kjølevannet men greide å ordne det selv før vi dro.

Risør har koselige gater med fine, gamle, hvitmalte trehus.
Det var trivelig å rusle gatelangs og se på pene hus og blomster.

Vi fulgte en sti forbi muséet og kom til skogen med et stille vann som innbød til bading.

Muséet hadde et hjørne viet den kjente forfatterinnen Dikken Zwilgmeyer som vokste opp i Risør. Tone ble inspirert til å lese bøkene hennes.

Galeasen Christiane på vei hjem til Drammen. Skuta er restaurert i Risør og eies av sjøspeiderne i Drammen. Bygd på en gård som drev jektetrafikk i 3 generasjoner før båten kom i sandfart i Drammen.

Christiane var den siste sandjakt, hun holdt på til 1960.

Noen av trebåtene på festivalen kommer kanskje med nye eiere neste år. Endel av dem hadde TIL SALGS-plakater på seg.

Det kan hende vi kommer igjen neste år. Nå har vi vært der og sitter inne med litt erfaring om hvordan festivalen arter seg.