Noen refleksjoner etter ferien.

mandag 28. juni 2010

I løpet av noen hektiske uker i juli drar unge og gamle ut i skjærgården for å oppleve sydhavssommer på Sørlandet. Slår værgudene seg vrange kommer skuffelsen med salg av båten på høsten. Konkurransen om de beste havnene er stor i den etterhvert stadig mer bebygde strandsonen. Det gjelder å ha tilstrekkelige fartsressurser slik at hoppene mellom de fine overnattingsstedene blir unnagjort på kort tid. Båtene er i år litt større og tyngre enn i fjor. De ligger dypt i vannet der de kjemper seg fram med imponerende bølgeproduksjon blant hoppende optimistjoller og balanserende kajakker. På sjøen er det fri fart og den sterkestes rett. Jens ordner med avlat (klimakvoter). På øverste etasje bak bilrattene sitter gråhårete korpulente menn. Selv seibåtene kjører motor. Det er kanskje noen minutter å spare? Dessuten er det litt skummelt å seile familiens nyinnkjøpte Bavaria i den friske vinden. Vel i havn nytes ankerdrammen til Hotell Cæsar mens motoren generer strøm til nedkjølte isbiter. Minstemann på åtte fører en flygende RIB med stor presisjon mellom oppankrede båter. Litt senere setter far på musikkanlegget slik at alle i havna skal få nyte godt av den fine musikken som overdøver larmen fra båtene i leia. Svell fra forbipasserende halvplanere når inn i havnebassenget .........

Ferierer man i juni får man ikke disse heftige sommeropplevelsene. De varme klærne er flittig i bruk og badevannet er ikke like innbydende. Liker man natur og friluftsliv kan denne mindre urbane perioden likevel ha mye å by på. Dyr og fugler lever harmonisk i sitt rette miljø, engangsgriller og tomflasker har ennå ikke funnet veien ut på svabergene. Seilingen nytes i lett vind på flatt vann til trillende fuglesang fra løvkroner langs leia. Man er underveis og kommer tidsnok frem. Havnene ligger fredelige og rolige og venter.

Noen båter møtte vi jo på vår tidlige ferie. Tyske, sveitsiske, nederlandske, engelske, svenske og danske flagg vaiet over hekkene. En kanadisk og en finsk båt fikk vi også dele havn med. Flere av båtene var på riktig langtur. De norske båtene var forbausende få.

Den sveitsiske båten Chamade har seilt nordover langs norskekysten med en svipptur til Svalbard, videre til Murmansk, gjennom Russland til Finland, over Østersjøen og gjennom Sverige på kanaler og innsjøer. Vi delte havn med Chamade i Blindleia og i Kristiansand. Ferden skulle gå videre til Færøyene og Island.

Til venstre bak Flora ligger en tysk seilbåt som lå sammen med oss ved Mortensholmen i Blindleia. Da vi passerte Risør så vi båten igjen.
Da vi kom hjem til Porsgrunn lå den ved østre brygge. Båten har seilt mange somre langs Norges vestkyst. Nå var den på vei til Oslo og lå i Porsgrunn for mannskapsbytte.

Gjestehavner vi besøkte

Lillesand var den beste.
Havnen har stor kapasitet. Toalettanlegget var rent og fint med vaskemaskiner for klesvask.
Det var et skikkelig avfallssystem med separate dunker for papir,
glass/metall og restavfall.
Vi var forskånet fra høy musikk fra uterestauranter. Havnesjefen var en dynamisk person som gjorde sitt til at oppholdet ble best mulig.

Grimstad har hatt god gjestehavn i mange år. Toalettanlegget var fint og rent.

I helgene må man dessverre regne med høylydt musikk fra et skjenkested i havneområdet.

Kristansands gjestehavn svarte ikke til forventningene. Her kostet det penger for dagbesøk. "Må betales innen en halv time" sto som velkomst på brygga. Vi var usikre på om vi skulle bli liggende over natten og forhørte oss om vi kunne betale dagsavgift og det resterende hvis vi bestemte oss for overnatting. Det var ikke mulig! Vi betalte døgnavgift og ble der over natten. Toalettanlegget var neppe rengjort de siste ukene, dessuten ble toalettene stengt klokken 19:00. Det må også legges til at havneavgiften var den høyeste blant de tre havnene vi besøkte.