Grimstad

søndag 20. - mandag 21. juni 2010

Etter en regnskur tidlig på formiddagen tittet sola fram i Grunnesund. Andre båter begynte å komme og gå gjennom dette smale sundet utenfor Lillesand.

Vi dro opp ankeret og kom oss avsted. Sola fortsatte å skinne hele dagen og vi hadde en trivelig seilas til Grimstad.

Vinden var ikke like sterkt tilstede som sola. Ved noen øyer møtte vi en vennlig seiler med hatt som kjørte motor. Akkurat her hadde vi svært liten fart fordi øya stengte for vinden. Han med hatten og motoren så på oss som seilte så tregt og sa at han ville heller komme seg hjem til middag. Forklaringen virket rimelig og mannen så ut til å ta det med ro. Men det er forunderlig hvor mange seilbåter vi har møtt i sommer som så ut til å være mest opptatt av å skulle rekke et eller annet.

Med seilene i bruk hadde vi det stille og fredelig på sjøen denne varme, vakre og rolige dagen. Når en bare hører sjøens klukking og brusing mot skroget og fuglenes skrik, da er det utrolig godt å seile.

Da Flora fikk rullefokk ble det sydd en genua. Dette viste seg å rime svært godt med at båten vår er svensk. Genuafokken er av svensk opprinnelse.

Navnet genua kommer av at seiltypen ble brukt med hell av oppfinneren, Sven Salén, da han seilte regatta i Genova i 1927.

Litt seilprat underveis hører med i denne bloggposten som skal handle om Floras besøk i en av byene som hvite seil har brakt ære og makt.

Flora ble fortøyd i Grimstads gjestehavn. Derfra gikk vi en spasertur i den fine kveldssola. På østsiden av havna ligger Biodden. Fra denne odden med mye fin gammel bebyggelse gikk vi bratt oppover på en skogssti. Bildet ovenfor er tatt fra Lille Binabben, det nedre av de to utsiktspunktene ovenfor byen. Flora ligger ved brygga som skimtes bak det store treet til høyre.

Litt høyere. Utsikt over byen og havna fra toppen av Binabben, 58 moh. Det store røde huset på brygga er serviceanlegget i gjestehavna. Trykket og temperaturen i dusjene er fast og uforanderlig. Helt greit for oss. Tone trodde strømmen var gått da lyset gikk før hun fikk gredd ferdig håret. Det var bare en tidsbryter som slo til. Lyset kom på igjen da hun gløttet på døra.

Grimstad kirke er fra 1881.

Oppe på utsiktspunktet står en peileskive i metall som skulle gi en peiling på hva øyer og annet som kan ses fra Binabben heter.

Vi har snudd oss og ser innover Viksfjorden.

Sjøfartsmuséet i Grimstad ligger på Biodden mot Viksfjorden.
Da vi besøkte muséet for noen år siden fortalte omviseren oss at det i sin tid ble bygd mange seilskuter langs denne fjorden.

På langveggen på sjøfartsmuséets store, rødmalte hus er det hengt opp en rekke navneplater som kan fortelle hvilke artige navn noen av seilskutene som kom fra Grimstad hadde.

Slående og klangfulle er navnene. Bortenfor Vidag og 1848 kan en blant annet lese JERNBYRD, GULDREGN, KORSFARER og GRIMSTAD.

Grimstad har både urmaker og skomaker. Urmakeren i Tvedestrand og skomakeren i Kristiansand har begge fått en sang. Yrkesbrødrene i Grimstad har såvidt vi vet ikke blitt gjenstand for dikterisk behandling.

Apotekeren i Grimstad er godt innskrevet i litteraturhistorien. Da Henrik Ibsen var konfirmert begynte han i apotekerlære i Grimstad. Hans første skuespill ble skrevet i denne perioden. Ibsen skrev det episke diktet om Terje Vigen senere i livet men emnet for diktet har han fra området rundt Grimstad.

Nede ved havna står en fin statue av Terje Vigen. Terje står med løftet åre får å støte den i båten og senke den. Ombord er engelskmannen som ødela livet hans. Mannen har hustru og barn med seg. Men Terje ombestemmer seg da han møter barnets blikk. Selv om hans eget fattige barn hadde sultet og dødd fordi den engelske fregatten grep ham og fikk ham i prisonen da han kom tilbake fra roturen til Danmark med de to tønner rug i sin lille båt.

Tre fine trebåter i havna i Grimstad. Et stykke bortenfor ligger et utested som spiller plagsomt høy bråke-musikk. Ifølge havnevakten har de lov til å holde på til kl 24. Dette er fullstendig uholdbart for oss. Vi synes virkelig synd på de som bor i de fine husene ved sjøen og som må sitte i bråket fra utestedet hvis de vil bruke terrassene og hagene sine om kvelden.

Vi velger en uthavn neste gang vi kommer til Grimstad. Strandfjorden er et velprøvd og godt alternativ.