 |
||
 |
|
|
 |
||
|
|
|
Seilegleder torsdag 13. mars 2008 |
||
|
|
|
Mange fine opplevelser har vi hatt med Flora. I 2002 seilte vi til Rogaland med Lysefjorden som vendepunkt. Ingen imponerende distanse på fem uker, men vi fikk se mange fine steder på denne delen av Norges frynsete kyst. Med mye motvind og seiling på kryss ble dagsetappene korte, men opplevelsene mange. Flora er fortsatt en trygg og god turbåt selv om hun blir liten blant norske skuter i gjestehavnene. Med trefotsregelen og lystabellen som rettesnor ved hyppige båtkjøp, blir de større og digrere for hvert år. "Luksusglinserne" skal inneha alle bekvemmelighetene til en moderne enebolig.
Mindre båter har fordeler som kastes overbord med trefotsyken. Det er ikke bare økonomi og vedlikeholdsmengde jeg sikter til. På kryss drar man raskt inn en beskjeden genua, i havn beslår man lett et lite storseil og ankeret hives uten vinsj. Man kan gå inn på grunnere og smalere farvann og passere under lavere broer og luftspenn. En god turbåt bør kunne håndteres av en person alene. Den bør være retningsstabil, tåle grunnstøtinger og ikke kaste roret i vindbyger. Dette er viktigere enn ville sørfer på slør og lens, med mulige broacher som kan skremme vannet av en hel famile. Skal minstemann få styre båten, eller er det tryggest med far til rors? Skal båten bare heise seil med innleid mannskap på dekk, eller skal den også føre seil på ferietur med familien?
For en tid tilbake seilte vi inn i en av Bohuslens vakre uthavner. En av disse havner hvor SxK (Svenska Kryssarklubben) har lagt ut fortøyningsbøyer for sine medlemmer. Ved en av bøyene lå en båt og brummet og la en eim av dieselrøyk over vannspeilet. Tone tok årene fatt og rodde bort til båten som hadde et stolt norsk flagg over hekken. Hun spurte eieren om han ikke kunne stoppe motoren denne fine sommerkvelden. "Nei", sa mannen, "Jeg har elektrisk toalett, og kammeraten har ugreier med magen". Båten hadde forøvrig ingen merke eller vimpel som kunne gjøre krav på fortøyningsbøya. Etter en tids betenkningstid valgte nordmannen likevel å stanse motoren. Resultatet lot ikke vente på seg. Tone fikk applaus fra tålmodige oppankrede svenske båter med SxK-vimpler under salingene. Det er bedre å nyte solnedgangen til et glass rødvin og småfuglenes sang fra holmene enn å kjøre motor i uthavna for å skaffe strøm til kald pils og kveldens videoforestilling.
Hva er vel deiligere enn å ankomme en lun og rolig havn etter en lang frisk seilas? Det er ikke like idyllisk å møte naturperlen med utlagt diskotek og flyvende førpubertetsbarn i zodiac med mercurys frådende hester. La barna lære å ro selv om ikke far kan håndtere et par årer. |
||
|
|
|
 |
||
|
|
|
Stadig flere velger seg båter som er konstruert for å trosse naturens elementer, store steilende sjøuhyrer som pløyer vannet med voldsomme kraftanstrengelser. Fartøyene føres av bilister som lever ut sine anarkistiske drømmer. Et fremoverrettet liv som ikke enser sitt eget kjølvann en tanke, der en optimistjolle legges med bunnen i været. Å seile med lite vind i båtgenerert opprørt sjø er heller ikke lett for Flora. Kanskje det ville hjelpe med ytterligere tre fot på lengden?
God seiltur! Finn-Erik |
||
|
|
|
|
||
|
|
|